Bedre helse i 2014?

De fleste er enige i at god helse er viktigere enn de fleste andre ønskene for 2014. Vi kan være opptatt av reiser, nye klær, bedre lønn og større bil, men de fleste vil nok velge god helse fremfor økt forbruk. Kanskje var ett av nyttårsforsettene dine å fremme egen helse gjennom mer fysisk aktivitet og et sunnere kosthold?

Svært mange er ikke i samme situasjon som oss når det gjelder å prioritere egen helse. De har verken ressurser eller muligheter til å gjøre slike valg. Deres perspektiv er å overleve.

Likevel skjer det mye positivt når det gjelder helse globalt og den positive utviklingen vil sannsynligvis fortsette i 2014. Det er også en god motivasjon for å øke engasjementet vårt for å fremme den globale folkehelsa.

Spedbarnsdødeligheten går for eksempel ned. Mellom 1990 og 2010 falt den fra 88 til 57 døde per 1000 levendefødte. Fortsatt er den største utfordringen i Afrika sør for Sahara hvor spedbarnsdødeligheten fortsatt er svært høy. Her falt den i samme tidsrom fra 174 til 121 døde per 1000 levendefødte.

Vaksiner er viktige. I 2009 ble nesten 80 prosent av barna vaksinert mot meslinger mot 69 prosent i 2000. Det reduserte antallet barn som døde av meslinger fra 750 000 i 2000 til 139 900 i 2010. Nå representerer meslinger kun en prosent av dødsfallene for barn under fem år.

Et annet effektivt tiltak for å fremme helse har vært myggnett. Myggene som bærer parasitten Plasmodium falciparum (forårsaker Malaria), har en tendens til å stikke om natten. En studie viste at dødeligheten falt med 55 prosent hos barn under fem år som brukte myggnett. Myggnettene som er innsatt med et innsektsmiddel, har reddet flere hundre tusen barn i Afrika sør for Sahara.

Jeg har tidligere skrevet om viktigheten av rent vann og sanitære forhold for god helse. I 2010 hadde 89 prosent av jordas befolkning tilgang til rent vann mot 77 prosent i 1990. Bedring i sanitære forhold går riktignok saktere. Fortsatt har bare 77 prosent tilgang til tilfredsstillende sanitære forhold.

Medlemslandene i FN ble i år 2000 enige om åtte mål for å redusere fattigdommen i verden. Disse tusenårsmålene skal nås innen 2015. Målene er: 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult 2. Sikre utdanning for alle 3. Styrke kvinners stilling 4. Redusere barnedødeligheten 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet 6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling 8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling.

Det er ikke vanskelig å se hvordan disse målene er sterkt knyttet til helse – enten direkte eller indirekte. Tusenårsmålene har vært en viktig internasjonal drivkraft for økt innsats på disse områdene. Det overordnede målet for hele tusenårsprosjektet har vært det første målet om å utrydde ekstrem fattigdom og sult. Her er målet at vi innen 2015 skal halvere andelen som lever for under 1,25 dollar om dagen. I 1990 levde 47 prosent av jordas befolkning for under 1,25 dollar om dagen og i 2010 var dette sunket til 22 prosent.

Det er særlig utviklingen i Kina og India som har bidratt til de gode resultatene, men fortsatt lever 1,2 milliarder mennesker i ekstrem fattigdom. Verdensbanken estimerer at 970 millioner vil fortsatt leve for under 1,25 dollar om dagen når status skal gjøres opp i 2015. 40 prosent av disse vil bo i Afrika sør for Sahara.

Til tross for at det skjer mye positivt som bedrer helsen til hundrevis av millioner mennesker, så viser statistikkene at mye gjenstår før vi kan være fornøyd. Inngangen til 2014 er en ny mulighet for oss alle til å vurdere hva vi kan gjøre for å fremme helsen til mange som går ut over egne nyttårsforsetter om mer trening og bedre kosthold.