Sommertid er lesetid. Endelig har jeg fått lest Tore Renbergs bok Charlotte Isabel Hansen. Tidligere har jeg hatt stor glede av å lese både Kompani Orheim og Mannen som elsket Yngve. Jeg ble ikke skuffet.

Jeg setter pris på å lese bøker som legger handlingen rundt universitetsmiljøene våre. Det virker som om svært mange av dagens norske forfattere har bakgrunn fra litteraturvitenskap eller tilsvarende fagmiljøer. Selvfølgelig skulle jeg ønske meg flere romaner fra de medisinske miljøene.

Til tross for at boken Charlotte Isabel Hansen er morsom, så gir den også plass til andre refleksjoner. For meg var det vanskelig å lese boka uten å tenke på Jarle Klepps oppvekst med en alkoholisert far. Fortsatt synes jeg at Kompani Orheim er den beste boka om Jarle Klepp.

Sommertid er også bilkjøring. Det kan kombineres med lydbøker. På tur retur Haugesund hørte jeg boka Jeg er brødrene Walker av Jan Kjærstad. Uten tvil en bok som jeg vil anbefale og kanskje gitt terningkast 6. Kjærstad er en svært god forteller, men jeg merker at jeg tidvis blir litt lei av alle faktaopplysningene som skal dyttes inn i romanen.

Nå må dere huske at jeg er og vil for all fremtid være en amatør innen litteraturen og at dere får ta disse betraktningene med all den skepsis som finnes.

Forutsetningen for å høre på en god lydbok på bilferie, er at bilen fungerer. Jeg har vært like spent hver gang jeg har satt meg inn i bilen denne ferien. I hanskerommet ligger nemlig et fotografi fra verkstedet med bilde over en sikringsboks i motorrommet med en pil mot en sikring.

Årsaken er enkel. I slutten av juni måtte bilen min taues til verksted etter et fullstendig stopp på en ferge nær Trondheim. Første besøk ga én diagnose og reparasjon som medførte nye stopp, ny diagnose og ny reparasjon. Det var da de valgte å legge igjen et bilde hvis jeg mot formodning skulle stoppe på nytt. Bilens problem var en elektrisk feil nær en sikring.

Problemet mitt var at jeg hadde ikke tenkt tanken på at bilen min – en Volvo XC70 2006 modell – skulle bare stoppe opp. Derfor er rådet mitt til deg før du hører på en lydbok, at du vet hva du skal gjøre hvis du får motorstopp.

Jeg har i alle fall funnet ut hva jeg ønsker meg – ett telefonnummer som gjør at bilen blir hentet og tatt til verksted, og at leiebil blir ordnet.

I helsetjenesten har vi hatt ett telefonnummer ved akutt medisinsk nød – 113. Nå kan det telefonnummeret snart bli historie.

Regjeringen foreslo i fjor (Stortingsmelding 22 (2007-2008)) at vi skal innføre et felles nødnummer (112) og felles nødmeldesentraler for brann, helse og politi.

Jeg tror at hvis du opplever akutt sykdom og må ha hjelp, vil du foretrekke å komme i kontakt med helsepersonell snarest mulig. Nesten en enstemmig helsetjeneste har gått i mot forslaget om en felles nødmeldesentral/ et felles nødnummer og frykten er at vi skal gå fra noe som er bra til noe som ikke vil fungere optimalt.

113 er godt innarbeidet i befolkningen og det har vært mye mindre uro rundt dette telefonnummeret enn politiets 112. Nå har en interdepartemental arbeidsgruppe kommet med en endelig innstilling som støtter endringsforslaget. Det er skuffende at innvendingene ikke har vunnet fram, men det blir et felles ansvar å bidra til at pasientene ikke får en dårligere service i framtiden ved akutt medisinsk nød.

En annen bok som har gledet meg i sommer er Jostein Gaarders bok Slottet i Pyreneene. Den handler om ungdomskjærestene Steinn og Solrun som møtes igjen etter 30 år. Deretter har de en intens epostkorrespondanse.

I kjent Gaarderstil så handler epostene også om de store spørsmålene i livet. Han har klart å skrive en troverdig roman om to mennesker som forlot hverandre på grunn av forskjellig trosgrunnlag, men som fortsatt har bevart fascinasjonen for den andre.

Romanen gir meg også lyst til å reise til Hotel Mundal i Fjærland.

Denne sommeren står nemlig ingen store turer på programmet for eget vedkommende. Desto viktigere blir det å gjøre reiser i litteraturen. Den siste har vært med Mariposa-gruppen i Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug. Mengele Zoo ble i 2007 kåret til ”Tidenes beste norske bok”.

Det var en drivende og god historie – svært lettlest. Jeg hadde nok ikke kåret denne til tidenes beste norske bok, men det kan hende at du er dypt uenig. Uansett kos deg med en god bok i ferien.