Breaking bad

På tirsdag arrangerte Bioteknologinemnda sammen med Tekna Biotek og linjeforeningen Volvox & Alkymisten studentkveld med tema «Bioteknologiens tidsalder: 12 smakebiter». Mer enn 700 studenter møtte opp for å høre om «bioteknologiens framtid».

Jeg holdt et innlegg med tittelen «Breaking Bad: bioterror, forskning og etikk». Tittelen henspiller på TV-serien Breaking Bad hvor kjemilæreren Walter White ender opp med å bruke kunnskapen sin destruktivt ved å produsere metamfetamin. Vi må være forberedt på at det finnes mennesker som vil kunne bruke biologisk kunnskap til å påføre andre lidelse og død.

I januar 2012 skrev jeg en blogg med tittelen Frykt for bioterror. Utgangspunktet var at to forskergrupper hadde klart å endre fugleinfluensaviruset H5N1 slik at det kunne smittes mellom pattedyr. Det innebar at det modifiserte viruset kunne være utgangspunktet for en pandemi hvis det kom på avveie.

Forskerne innvilget seg selv en pause fra forskningen slik at det ble tid til å diskutere konsekvensene av resultatene. Det ble først bestemt at forskningsresultatene ikke skulle publiseres fullt ut i Science og Nature på grunn av faren for bioterror, men Verdens helseorganisasjon og amerikanske myndigheter anbefalte etter hvert ordinær publisering.

Publiseringen av denne forskningen, utløste mange heftige diskusjoner både hos forskere og politikere. Samtidig er det viktig å erkjenne at vi trenger forskning som kan bidra til å hindre nye pandemier. Spanskesyken i 1918 tok livet av mellom 2 og 2,5 prosent av befolkningen. Noe av uroen rundt H5N1 var ikke minst at flere opererte med en dødelighet på 59 prosent for de som ble smittet. Sannsynligvis er dette et alltid for høyt tall.

Jeg skrev i den tidligere bloggen: «Det betyr ikke nødvendigvis å begrense forskningsaktiviteten rundt ulike former for virus, men å ha en løpende diskusjon blant forskerne om hvordan detaljer som kan misbrukes bør formidles og ikke minst hvordan de kan minimalisere faren for spredning ved uhell. Jeg er enig i at eventuelle begrensninger i publisering av visse opplysninger bør håndteres av internasjonale organisasjoner som Verdens helseorganisasjon.» Rådene fra Verdens helseorganisasjon ble nok avgjørende for at alt ble publisert i 2012.

I fjor fikk vi en tilsvarende sak. Ansatte ved California Department of Public Health oppdaget for første gang på 40 år en ny stamme av stavbakterien Clostridium botulinum. Denne bakterien laget et toksin som ikke tidligere var beskrevet og hvor det ennå ikke finnes motgift. Toksin fra denne bakterien er kjent for å kunne drepe mennesker i veldig små doser. Noen har beregnet at et gram av toksinet i riktig form kan drepe mer enn en million mennesker. Det er antatt at toksin fra denne bakterien er planlagt brukt av enkelte land hvis biologisk krigføring blir aktuelt.

Forskerne i California valgte denne gangen å publisere funnet av bakteriestammen uten å inkludere genetisk informasjon om bakterien eller toksinet. I samråd med amerikanske myndigheter og tidsskriftet vil den genetiske informasjonen bli publisert så snart det er utviklet en motgift til toksinet.

David Relman som er medlem av National Institutes of Healths råd for biosikkerhet (NSABB) gikk ut med støtte til denne avgjørelsen. Han mener at: « In my book, they did the right thing. And I think it’s important to say that we don’t think or hope or expect that this sort of situation is going to arise often, because I certainly wouldn’t want to see authors and journals redacting bits of information willy-nilly or frequently. But I do think this is a really unusual circumstance».

Jeg brukte eksemplene om fugleinfluensaviruset H5N1 og bakterien Clostridium botulinum i innlegget til studentene. Jeg stilte blant annet spørsmål til studentene om de mente at all informasjon rundt slik forskning bør offentliggjøres hvis det kan misbrukes til bioterror. En avstemning etterpå viste at forsamlingen var omtrent delt på midten.

Noen vil helt sikkert mene at vi bør snakke minst mulig om faren for bioterror. Jeg tror det er feil. Vi må ha et bevisst forhold til faren og ha tenkt både forebygging og beredskap. Det er også viktig at studenter møter problemstillingen i en faglig kontekst. En kommentar i Aftenposten (Mala Wang-Naveen) på mandag med tittelen «Den guddommelige forskningen» og med følgende ingress: «I laboratorier rundt om i verden finnes klonede virus som i hendene på terrorister kan få katastrofale følger. Ikke at det skremmer oss til å tenke på vår egen sikkerhet», viser at temaet engasjerer og kan ikke neglisjeres.

Det var utrolig inspirerende at over 700 studenter møtte opp på et kveldsarrangement om bioteknologi. Det viser at Bioteknologinemnda tenkte helt rett da de planla arrangementet i Trondheim.