Brennpunkt helse

Denne uka har det igjen vært et Brennpunktprogram med helse som tema. Ukens Brennpunkt hadde fokus på hvordan helsepolitikken styres og hva som påvirker de enkelte beslutningene.

Utgangspunktet var sykehusstriden i Møre og Romsdal mellom Kristiansund og Molde og hvordan det regionale helseforetaket prøvde å finne løsninger på bakgrunn av de politiske styringssignalene. Det hele endte med at helseministeren grep inn og stoppet planene om funksjonsdeling mellom sykehusene og ga et klart signal om at det nye sykehuset i Molde ikke ville bli bygd på flere år.

Det er ingen tvil om at denne saken skapte sterke følelser i de to byene. Befolkningen i Kristiansund var fornøyd med helseministerens inngrep ut fra tanken om at et nytt sykehus i Molde og funksjonsfordeling ville bety slutten for Kristiansund som akuttsykehus, mens befolkningen i Molde følte seg sveket siden det ikke blir byggestart for nytt sykehus i 2012.

Programmet viste med all tydelighet at helse og politikk henger tett sammen. Det er utenkelig at organiseringen av helsetjenesten kan frikobles fra politisk styring. Det er få saker som opptar befolkningen mer enn at de skal ha en god og trygg helsetjeneste.

Ved innføringen av de regionale helseforetakene var det en ide om at politikerne skulle gi de overordnede føringene og overlate gjennomføringen til profesjonelle styrer og helseledere. Det ble raskt klart at politikerne ikke kunne frikobles fra de praktiske konsekvensene av de ulike vedtakene og politikerne kom derfor også inn i styrene til helseforetakene.

Vi står overfor store utfordringer i helsetjenesten og det blir sannsynligvis nødvendig å redusere antall sykehus. Dette for å skape bærekraftige fagmiljøer og sikre en kvalitet på helsetjenesten som tilfredsstiller de forventninger befolkningen har. Få er villig til å bli operert på et lite lokalsykehus hvis resultatet blir dårligere enn på et større sykehus.

Samtidig skal pasienten være sikret en like god behandling hvis en blir akutt syk på et sted uten eller med sykehus. Det er politikerne som må ta ansvaret for å balansere mellom antallet sykehus det er mulig å drive med god kvalitet innen de økonomiske rammene og en sykehusstruktur som kan forsvares i et land med store avstander og et utfordrende klima.

Det skjer stadig endringer i samfunnet som påvirker helsetjenesten. Flere eldre gir et økende behov for helsearbeidere samtidig som mange i yrkesaktiv alder ikke har god nok helse til å være i jobb. I tillegg øker mulighetene til å behandle alvorlige syke pasienter med nye avanserte og kostbare behandlingsmetoder. Så langt har vi en god økonomi, men det er ikke sikkert at vi klarer å prioritere helsetjenesten fremover like høyt som i dag.

Fordelen med organiseringen i regionale helseforetak er at politikerne og helseforetakene utfordres til å finne de beste løsningene basert på lokalkunnskap i motsetning til sentralstyrte løsninger uten lokal forankring.

Det er også en fordel at staten eier sykehusene. Det bidrar til å sikre likhetsprinsippet mellom regionene. Det kommer sikkert mange diskusjoner framover om hva som er den beste organiseringen av sykehusene. Det er viktig at politikerne i de ulike landsdelene tar et felles ansvar for å finne gode løsninger.

Gode løsninger krever et solid kunnskapsgrunnlag. Universitet og høgskoler vil gjerne bidra til at de beste løsningene velges på bakgrunn av forskning og kompetanse. Vi utdanner også framtidens helsepersonell slik at utdannings- og helsesektoren bør ha et svært tett samarbeid - vi er blant annet avhengige av innspill om hvilken kompetanse studentene våre bør ha ved avsluttet utdanning.

Erfaringer fra andre land tyder på at statlig styring av sykehusene øker sannsynligheten for at samarbeidet mellom de to sektorene lykkes. Universitet og høgskolene rekrutterer aktivt ledere fra helsesektoren inn i styrene sine. Tilsvarende er vi opptatt av at forsknings- og utdanningskompetanse finnes i styrene til helseforetakene.

Brennpunktprogrammet var en god illustrasjon på hvor vanskelig det kan være å finne sykehusløsninger på tvers av ulike lokalsamfunn. Det kunne vært fristende å ha skissert den løsningen jeg tror er best for Kristiansund og Molde, men det får bli en annen gang. Jeg er derimot overbevist om at det er mulig å finne gode løsninger for sykehusstrukturen i Møre og Romsdal.