Jeg fikk et spørsmål da jeg kom tilbake fra et forskningsopphold i USA for mange år siden. ”Har du vært og tatt en BTA”. Jeg var ukjent med terminologien, men betydningen var kort og godt ”Been To America”. På den tiden var det viktig i mange forskningsmiljøer å ha et opphold ved en amerikansk forskningsinstitusjon.

Det er fortsatt viktig at norske forskere reiser til utlandet og ikke minst reiser til gode institusjoner. Et forskningsopphold er ofte starten på et livslangt forskningssamarbeid med andre forskere fra ulike land og et livslangt forhold til en annen institusjon. Skal vi lykkes må vi legge til rette for at unge lovende forskere ser verdien i et slikt opphold.

Nylig fikk jeg en lang epost fra et ungt par som er postdoktorer ved Harvard University og MIT. De kommer begge fra fakultetet vårt. De er opptatt av hvordan vi kan bidra til at det blir lettere å gjennomføre et slikt opphold. Det er mange ting som skal ordnes når en familie med små barn skal forflyttes for en periode.

De skrev om alle de praktiske tingene som må ordnes på forhånd. Det var alt fra barnehageplass og riktige vaksiner for barna til søknad om å beholde medlemskap i folketrygden og søknad om redusert skatt. I tillegg alt det praktiske rundt bolig, bil og utleie av egen bolig før reise.

På den andre siden skrev de også om alt det positive ved å reise ut: ”fantastisk faglig inspirerende, hvor mange spennende mennesker vi møter, steder vi får oppleve, alt vi lærer både faglig og om oss selv. Alt barna våre lærer. Gleden ved å lære et nytt land å kjenne” for å sitere litt av det de skrev.

Som leder synes jeg det er flott at engasjerte forskere gir tilbakemelding om hvordan det er å reise ut og at de kommer med forslag til hva vi bør gjøre ved fakultetet. Det gir oss en mulighet til å ha en diskusjon om egne prioriteringer og om vi bør gjøre endringer.

Det de følte burde være på plass var: ”database over steder man kan søke penger, database for utenlandsopphold med sjekkliste for hva man må gjøre samt oversikt over hvem som har jobbet utenlands, institusjonen garanterer for en viss tilleggsfinansiering og forlengelse av midlertidig stilling eller undervisningsfri etter endt utenlandsopphold”.

Disse forslåtte tiltakene skal bidra til å redusere den økonomiske usikkerheten, hva man må huske ved utenlandsopphold og kompensere for all tiden som går til andre ting enn forskning. Samtidig skal det motivere flere til å reise ut.

Det er mange som leser forskning.no som enten har vært utenlands som forsker, som kan tenke seg å reise ut eller som har meninger om hva vi bør gjøre ved fakultetene. Det kunne være spennende å høre hva dere synes om disse innspillene og er det også andre ting som bør vurderes?

Jeg er utrolig glad for at forskerne våre prioriterer et opphold ved institusjoner som Harvard University og MIT. Det vil komme fagmiljøene i Norge til gode og bidra til økt internasjonalisering som er et uttalt mål for forskningspolitikken vår.

Det er selvfølgelig ikke slik at det er bare USA som har institusjoner som bør brukes for lengre forskningsopphold. Det viktigste er å finne forskningsmiljøer som kan bidra til å løfte egen forskning og øke det internasjonale samarbeidet.

Allikevel er det fryktelig hyggelig å ha en ”BTA” innen forskning.