Cheerio, it’s too late to cry. Sist lørdag døde Lage Fosheim. The Monroes hadde et par sanger som vi vil fortsette å nynne på i mange år ennå. Sunday People og Cheerio er to av favorittene mine og jeg spilte de jevnt og trutt gjennom helga.

I sangen Cheerio finnes også linjen «Just a memory remains as time goes by». Nå er det ikke slik at alle nødvendigvis husker “as time goes by”. I TV-aksjonen 2013 samlet Nasjonalforeningen for folkehelsen i helga inn penger til demenssaken. Hensikten med TV-aksjonen var å samle inn penger for å «gi mennesker med demens en lettere hverdag og bringe forskningen fremover slik at færre får sykdommen».

Over 70 000 mennesker i Norge har Alzheimer eller annen demenssykdom. I følge Nasjonalforeningen for folkehelsen får 10 000 mennesker sykdommen hvert år. I 2050 er det forventet at rundt 160 000 mennesker vil leve med demens.

Nansen Neuroscience Network arrangerte forrige torsdag et møte på Rikshospitalet med tema   #demens2013 – Kan vi løse demensgåten? Nansen Neuroscience Network er et nettverk av forskningsinstitusjoner, nyetablerte firmaer, etablert industri og andre organisasjoner som arbeider med forskning og utvikling relatert til hjernen og nervesystemet.

I løpet av dagen ble ulike sider av demenssykdommen belyst.  Det var alt fra om hva genene kan fortelle, om biomarkører og ernæring ved Alzheimer til hvordan nevrovitenskap kan lære fra kreftområdet for å få oppmerksomhet.

Professor Knut Engedal fra Oslo universitetssykehus holdt et svært nøkternt og godt innlegg om Klinisk forskning på demenssykdommer – internasjonale trender og Norges sterke sider. Hans hovedbudskap var at det er lite sannsynlig at vi finner et vidundermiddel mot demens, men at vi gjennom å få mer kunnskap kan påvirke sykdomsforløpet til det bedre for pasientene og de pårørende. Jeg forsto det også slik at koblingen mellom klinisk forskning og basalforskning kunne bli langt bedre.

Dagen ble avsluttet med en paneldebatt med tema Hvordan skal vi få omsatt norsk forskning og utvikling til produkter som kommer pasientene til gode? Deltakere var foruten undertegnede Knut Engedal, Ragnhild Wiborg (næringslivsrepresentant), Karita Bekkemellom (Legemiddelindustrien), Ole Jørgen Marvik (Innovasjon Norge) og Henrik Lund (Oslo Cancer Cluster).

De friskeste utspillene hadde nok Ragnhild Wiborg. Hun kunne ikke skjønne logikken i at Norge bruker Oljefondet til å investere i eiendom i London og ikke i å skape næringsutvikling og ny kunnskap i Norge. Hun hadde en gang vært utfordret til å si hva hun ville gjøre hvis hun ble «næringsminister for en dag». Det første hun ville gjøre var å flytte hjem Oljefondet. Det er ikke vanskelig å være enig i at vi for tiden finansielt har en unik mulighet til å utvikle Norge som kunnskapsnasjon.

Det var bred enighet i panelet om at vi trenger en offensiv politikk for å utnytte det potensialet vi har for å bidra til mer kunnskap om demens. Vi har verdensledende forskningsmiljøer innen grunnleggende forskning, vi har biobanker og registre, vi har en svært god offentlig og oversiktlig helsetjeneste og vi har et næringsliv som kan bidra med nye produkter og løsninger.

Jeg er overbevist om at vi ikke utnytter mulighetene vi har i dag til å skape et nytt og fremtidsrettet næringsliv som er koblet mot de store helseutfordringene vi har, eller de vi ser kommer i de nærmeste årene. Men dét krever en koordinert politikk på tvers av mange ulike departement og politikere som er enig i dette.

Nansen Neuroscience Network har nylig også utarbeidet rapporten Næring for hjernen. Den blir sikkert snart tilgjengelig på Internett. Daglig leder Leif Rune Skymoen skrev for noen dager siden en kronikk i Dagens medisin med samme tittel.

TV-aksjonen samlet inn over 224 millioner kroner til demenssaken. Det kan bli et viktig bidrag til at flere kan huske «as time goes by» og få hjelp når demens rammer. Intakt hukommelse er viktig for alle slags minner som teksten i sangen «Just a memory remains as time goes by. Cause I miss you in the morning and I need you every night. Like a candle in the night».

Jeg husker spesielt denne sangen fra utdelingen av vitnemålene til et tidligere kull medisinere. Det er alltid en høytidelig seremoni med bunader, familie, prosesjon og festtaler. En del studenter hadde bestemt seg for å si lavt ved utdelingen av vitnemålene: Cheerio, cheerio, bye bye. Det er et hyggelig minne.