D-dag i Oslo

Sist mandag samlet de medisinske dekanene seg i Oslo. Dekanmøtet i medisin er en årlig begivenhet som samler sentrale aktører innen helsetjenesten og legeutdanningene. Vi som sitter med ansvaret for å utdanne framtidens leger ønsker at den utdanningen vi gir er framtidsrettet og tilpasset den virkeligheten som de unge legene møter i helsetjenesten.

Jeg hadde et innlegg om ”Kommunehelsetjenesten som arena for forskning og undervisning”. Samhandlingsreformen omtaler nasjonale utfordringer som en aldrende befolkning, samhandlingen mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten, forebygging, tilgang på relativt sett færre ”hender” og satsing på primærhelsetjenesten.

Ingen av de utfordringene som omtales i Samhandlingsreformen kan løses uten å inkludere utdanningssektoren i arbeidet. Endring er mye enklere hvis de nyutdannede helsearbeiderne har en kompetanse som bidrar til endring. Samtidig skal vi sikre at helsetjenesten er kunnskapsbasert – endringer må være basert på forskning.

Det har blitt 7400 flere legeårsverk i helsetjenesten mellom 1990 og 2009 – de fleste på sykehusene (4700). Vi har nesten doblet utdanningskapasiteten av leger siden midten av 90-tallet og vil snart uteksaminere mer enn 600 leger årlig fra de fire fakultetene, mens i underkant av 500 norske leger vil bli årlig utdannet i utlandet. Allerede har vi en av de beste legedekningene i verden med 213 innbyggere per lege i 2009.

Statistisk sentralbyrå har gjort ulike analyser for å estimere behovet for leger framover. Disse analysene tyder ikke på at vi får et legeunderskudd av betydning fram mot 2030. Det blir mer et spørsmål om hvordan vi skal bruke de legene vi har i helsetjenesten.

Vi vet at utdanningene påvirker studentenes veivalg. En undersøkelse fra Tromsø har vist at utdanningssted påvirker framtidig arbeidssted. Studenter utdannet i Tromsø får i langt større grad arbeidssted i Nord-Norge enn studenter som utdannes i Oslo.

En av de store utfordringer framover er å få flere leger ut i primærhelsetjenesten. Vi har et betydelig bedre utgangspunkt enn mange andre land hvor det er svært vanskelig å få leger til å velge tjeneste utenfor sykehusene. Allikevel er det vanskelig å tenke seg en endring med flere leger ut i primærhelsetjenesten uten at mer av legeutdanningen skjer i kommunehelsetjenesten.

Det var derfor skuffende å lese det som sto om utdanning i Helse- og omsorgsdepartementets tilrådning om ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. som ble oversendt til Stortinget i april. Vi ønsker at det skal lovfestes en sterkere forpliktelse om at kommunene skal medvirke til undervisning og opplæring av helse- og omsorgspersonell. I stedet ble dagens lovregulering av kommunenes ansvar videreført og vi vet allerede fra dagens praksis at dette ikke er godt nok.

Riktignok varsles det en forskrift som skal tydeliggjøre ansvaret, men vi er overbevist om at hvis vi skal flytte mer av grunnutdanningen ut av universitetssykehusene og spesialisthelsetjenesten, så kreves det at kommunene må stille opp på tilsvarende vis som sykehusene. I tillegg må det følge med penger slik at det ikke blir en belastning å ha studenter. Fastlegene for eksempel er stort sett selvstendige næringsdrivende som er nødt til å tenke økonomi.

Ingen ting vil være verre for framtidig rekruttering at studentene møter uengasjerte og umotiverte lærere. Vi har også en stor jobb foran oss til å utdanne leger i primærhelsetjenesten som kan gi bidra til å gi en utdanning av høy kvalitet. Det innebærer også en betydelig økt forskningsinnsats i allmennmedisin. Vi har en lang vei før all medisinsk praksis i allmennmedisin er kunnskapsbasert.

Framtidens legeutdanning vil i langt større grad foregå hos fastlegene, på sykehjemmene, ved lokalmedisinske sentre og på andre arenaer utenfor sykehusene. Sannsynligvis vil det gi leger med enda mer relevant praksis. I flere land som Australia og USA finnes det medisinske fakultet som har erstattet sykehustjeneste med lengre opphold i primærhelsetjenesten med gode erfaringer – det finnes heller ikke data på at disse studentene gjør det dårligere på eksamener.

Det nasjonale Dekanmøtet i medisin er også en sosial møteplass. Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo inviterte til festmiddag på Gran Hotel. Helsedirektør Lars Hanssen i Helsetilsynet holdt festtalen med mange morsomme poeng. I anledning 6.juni døpte han om D-dagen til dekanenes dag. Det viktigste for oss er om dagen bidro til at utdannings- og helsesektoren beveget seg nok en gang et hakk nærmere hverandre.