For noen år siden prøvde jeg å lese Kjartan Fløgstads roman Fyr og flamme. Jeg må innrømme at det ble en av de bøkene som aldri ble lest ferdig. Nå har jeg lest Dalen Portland og må slå fast at Kjartan Fløgstad er en stor forfatter.

For dere som husker boka så handler den blant annet om Rasmus Høysand som reiser ut i verden. Denne uka har jeg møtt en levende Rasmus – det er romsdalingen Fred Kavli som reiste til California og skapte et industrieventyr.

Etter at han solgte firmaet sitt i år 2000 opprettet han The Kavli Foundation. Stiftelsen har støttet opprettelsen av Kavli-institutter ved flere ledende universitet i verden som Harvard, UC Santa Barbara, Standford, Yale, MIT, Peking University og ikke minst ved institusjonen vår NTNU.

Jeg traff Fred Kavli denne uka i forbindelse med et besøk hos Kavli Foundation i Oxnard California. Vi har truffet hverandre flere ganger i Trondheim, men det var fryktelig hyggelig å treffe han i hans egne omgivelser. Vi hadde avtalt et møte da han var i Norge i forbindelse med Kavli-prisene. Et viktig tema var Kavli-instituttet i Trondheim.

Kavli-instituttet vårt heter Kavli Institute for Systems Neuroscience. 28.september i fjor hadde jeg et blogginnlegg som het Oh! Yes Yes Yes og i det innlegget skrev jeg om de fremragende forskerne vi har innen senteret som Menno Witter, Edvard og May-Britt Moser. Kavli-instituttet ble etablert i 2007 og bidrar allerede til mer fremragende forskning ved NTNU.

En av utfordringene til oss som er universitetsledere, er å bidra til at de som lykkes på internasjonalt toppnivå, kan fortsette suksessen. Det er ingen tvil om at det er mange som gjerne vil overta de best forskerne våre. Jobben min på Det medisinske fakultet er å gjøre det faglig attraktivt å bli værende.

Vi har store planer innen nevrovitenskap i Trondheim. Kavli-instituttet har gitt oss en fantastisk mulighet til å satse enda mer. I tillegg har vi et senter for forskningsdrevet innovasjon innen MR og ultralyd (MI Lab). MR-miljøet har en langvarig tradisjon innen nevrovitenskap med forskere som Olav Haraldseth og Ursula Sonnewald.

Visjonen vår nå er å samle all nevrovitenskap i et stort internasjonalt hjerneforskningssenter. I dette senteret skal vi samle grunnforskning, bildediagnostikk og klinisk forskning under en felles tverrfakultær satsing. Målsettingen er å bli enda bedre.

Fred Kavli har gitt et viktig bidrag for at vi skal lykkes. Nå håper vi at også andre givere kommer på banen. Ennå mangler vi i Trondheim og Midt-Norge enkeltpersoner med sterke finansielle muskler som ønsker å bidra til at landsdelen skal markere seg innen medisinsk forskning. Vi kan tilby at navnet deres knyttes til forskning i verdensklasse. Eventuelle givere trenger heller ikke å ha tilknytning til landsdelen.

Forskningsmiljøene i Oslo og Bergen er nok bedre stilt. De har fått økte muligheter gjennom en del store pengegaver. På den andre side skal vi ikke klage – det er bare gjennom synliggjøring av egen forskning og viktigheten av denne at vi kan skape grunnlaget for slike gaver. På et eller annet tidspunkt løsner det i regionen vår også.

Det er alltid spennende å komme til USA. USA er fortsatt det viktigste landet innen medisinsk forskning. Vi må derfor fortsette å arbeide for et nært forsknings- og undervisningssamarbeid mellom landene våre. Flere norske forskere og studenter bør ha et opphold ved et amerikansk universitet eller forskningsinstitusjon.

Arnold Høysand i Dalen Portland ble hjemme i Norge og bidro til å bygge velferdsstaten - Dalen Portland er en god beskrivelse av hvordan bønder ble industriarbeidere og hvordan sosialdemokratiet i Norge ble skapt. Rasmus endte til slutt på Universitetet i Oslo som radikal student. Kontrastene mellom Arnold og Rasmus er åpenbare, men begge typene trengs, ikke bare i samfunnet, men også innen medisinsk forskning.