Sist uke ble det nasjonale dekanmøtet i medisin arrangert i Bergen. Møtet samler sentrale aktører innen helsetjenesten og legeutdanningene. Jeg skrev om dette møtet også i fjor. I år var oppmøtet litt preget av vekterstreiken på flyplassene, men de fleste tok sjansen på å reise til vakre Bergen.

Dekanmøtet i år var igjen et bevis på at de fire medisinske fakultetene samarbeider svært godt og er enige om de viktigste veivalgene. Sammen skal vi bidra til å videreutvikle helsetjenesten i Norge, men ikke minst bidra til bedre helse i en globalisert verden.

I år var global helse et av hovedtemaene på dekanmøtet. Det er nå et stort engasjement ved alle de medisinske fakultetene for å styrke satsingen på global helse. Det gjelder både innen forskning og i undervisning.

Nå er utgangspunktet svært forskjellig. Universitetet i Bergen har vært ledende med Senter for internasjonal helse de siste 20 årene. De har vist gjennom de to siste forskningsevalueringene som Forskningsrådet har gjennomført, at det er mulig å drive eksellent forskning innen feltet.

Norske myndigheter har et stort engasjement innen global helse slik jeg skrev om sist uke. De medisinske fakultetene skulle gjerne ha hatt en større rolle i disse satsingene. Det ville gitt satsingene større legitimitet i de norske forskningsmiljøene og bidratt til at flere norske forskere fikk global helse som arbeidsfelt. Vi tror at det ville ha gitt en enda større forsknings- og utdanningsaktivitet i de norske samarbeidslandene.

Vi ønsker derfor å arbeide for at det blir et enda større engasjement for global helse både i Kunnskapsdepartementet og i Helse- og omsorgsdepartementet.

Et annet hovedtema var spesialistutdanningen av leger. Her presenterte vi innspillet vårt fra de medisinske fakultetene, mens direktøren i Helse Midt-Norge, Gunnar Bovim, holdt et innlegg om hvordan de regionale helseforetakene ser på endringer av spesialistutdanningen. Det var positivt at han støttet i all hovedsak de vurderingene vi har gjort i innspillet vårt.

Den andre dagen av dekanmøtet var bare for de fire fakultetene inklusiv de studenttillitsvalgte representantene. Et av temaene på denne dagen var e-læring. Jeg ble mektig imponert over hvor langt de er kommet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Her har de gjennom flere år under ledelse av professor Per Grøttum, bygd opp e-læring som et supplement til annen undervisning. Han ga et innblikk i hvordan de arbeider med e-læring for å øke studentenes læringsutbytte innen de ulike fagområdene. E-læringen er tilpasset formålet og kan for eksempel være frittstående, interaktive læringsprogram for selvstudium med bruk av video, animeringer, simulering og virtuell mikroskopi.

De utvikler prosjektene som et samarbeid mellom e-læringsekspertene og faglærerne hvor læringsmålene i faget og faglærernes prioriteringer er utgangspunktet. Deretter har de en pedagogisk tilnærming til hva som utvikles. Denne grundige tilnærmingen og samarbeidet mellom de som kan faget og de som kan e-læring, tror jeg er nøkkelen til det gode resultatet de har oppnådd.

Jeg anbefaler alle å gå inn på sidene og prøve selv noen av e-læringselementene som legges åpent ut på Internett. Jeg har vært innom både e-læring om øyesykdommer, bildedatabase innen radiologi og e-læring om hjertets mekanikk.

Vi ble enige om at vi må lage en oversikt over de ulike e-læringselementer som finnes ved de medisinske fakultetene. Her bør vi utnytte hverandres produksjoner og ikke lage det samme ved to eller flere fakultet. Denne viljen til å dele og samarbeide, bidrar til at norske medisinstudenter får en bedre utdanning og at offentlige midler forvaltes på en god måte.

Universitetet i Oslo har nå hatt ansvaret for dekanmøtet i medisin i to år. Nå overtar Universitetet i Bergen med dekan Nina Langeland som leder. Leder av dekanmøtet i medisin er koordinator for de felles aktivitetene vi har og stemmen vår utad. Erfaringen vår de siste årene er at det er enkelt å oppnå konsensus. Jeg gleder meg allerede til neste års møte.