Noen ganger føler jeg at jeg har vært dekan veldig lenge. Forrige torsdag møtte de medisinske dekanene helseministeren. Det er en fast tradisjon at dekanene møter helseministeren en gang hvert år og for eget vedkommende var dette det niende besøket. Det begynte med Sylvia Brustad, deretter Bjarne Håkon Hanssen, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Jonas Gahr Støre og nå sist Bent Høie.

Selv om jeg har truffet ulike helseministre gjennom disse årene, så har ett av temaene vært en gjenganger i alle disse møtene og det er spesialistutdanningen for leger. Denne saken har vært diskutert i disse møtene siden 1999.

Det har lenge vært et ønske om at universitetene tar en større rolle i spesialistutdanningen for leger. Dette har vært foreslått i flere offentlige utredninger og er i tråd med hva som er vanlig i mange andre land. Samtidig er det en lang tradisjon i Norge for at leger under spesialistutdanning utgjør en viktig arbeidsressurs i helsetjenesten.

Helsedirektoratet leder for tiden et større arbeid for å gjennomgå spesialistutdanningen. Jeg har skrevet om dette arbeidet tidligere og ikke minst om hva vi kan bidra med fra universitetssiden.

Vi ønsker ikke at spesialistkandidatene skal bli studenter, men at de fortsatt er ansatt i helsetjenesten under utdanningen – det være seg helseforetak eller kommunene. De vil dermed fortsatt utgjøre en viktig arbeidsressurs i helsetjenesten og at det legges til rette for at de gjennomfører og blir ferdige vil fortsatt være arbeidsgivers ansvar.

Samtidig ønsker vi at den nye spesialistutdanningen skal være en kvalitetsreform. Det innebærer at vi må heve kvaliteten på utdanningen, og samtidig balansere dette mot hva som er mulig å oppnå ut fra de ressursene som skal brukes. Jeg opplever ikke at det er mye uenighet rundt at vi må ta i bruk mer ferdighets- og simulatortrening, økt pedagogisk kompetanse hos veiledere, kompetansetesting, mer bruk av nye pedagogiske metoder og en utdanning som bidrar til at vi vet at legene har ønsket teoretisk kompetanse ved oppnådd spesialitet. Det bør også legges til rette for å registrere oppnådd kompetanse fortløpende gjennom spesialistutdanningen.

Arbeidet som nå gjøres av Helsedirektoratet viser at helseforetakene/kommunene og universitetene må ha et tett samarbeid i fortsettelsen for å sikre gode utdanningsløp for fremtidens spesialister. I helsetjenesten er vi opptatt av gode pasientforløp og tilsvarende må vi være opptatt av gode utdanningsløp.

Fakultetene har argumentert for at vi ønsker å se grunnutdanningen av leger i sammenheng med spesialistutdanningen som også inkluderer turnustjenesten. Et godt utdanningsløp inneholder grunnutdanning, spesialistutdanning og vedlikehold av spesialitet gjennom livslang læring.

Dekanene hadde en svært god samtale med helseministeren, statssekretærer og sentrale personer i administrasjonen. Det virket som vi har en felles forståelse for nødvendigheten av det arbeidet som nå gjøres med spesialistutdanningen og den rolle som universitetene kan spille fremover.

Det er veldig nyttig for de medisinske dekanene å møte helseministeren og jeg tror at dette også er gjensidig. All erfaring og kunnskap tilsier at helsetjenesten og utdanningssektoren må knyttes tett sammen og de medisinske fakultetene spiller en sentral rolle. Det er ingen tvil om at utdanningen av fremtidens leger og den kompetansen de får, vil ha avgjørende betydning for om helsetjenesten skal lykkes i å nå målene sine.

Det var kort sagt et meget vellykket møte med helseminister Bent Høie. Han har usedvanlig god kunnskap om helsetjenesten, og ikke minst er han opptatt av å finne de beste løsningene til beste for pasientene og befolkningen for øvrig. Jeg tror jeg har de andre dekanene med meg i at vi skal fortsette å være konstruktive samarbeidspartnere i tiden som kommer.