I dag skulle jeg ha vært i Madrid. Det var snøstorm og stengt flyplass i Oslo som gjør at jeg må delta via Skype. Det er absolutt siste møte i SRG-MED (Scientific Review Group for Biomedical Sciences) i European Science Foundation (ESF). Nå er organisasjonen slik vi kjenner den snart historie og andre må følge opp det europeiske perspektivet i medisinsk forskning.

Gjennom flere år har ESF, tidligere som European Research Councils (EMRC), publisert strategiske rapporter og drevet lobbyvirksomhet på temaer som kliniske studier, persontilpasset medisin, implementering av medisinsk forskning i klinisk praksis, «open access» i biomedisinsk forskning, stamcelleforskning og regenerativ medisin, forskerutdanning, reproduktiv helse hos menn, MRI og bruk av dyr i forskning.

Vi som har fulgt opp arbeidet til EMRC i SRG-MED har sett behovet for å samle representanter på tvers av ulike europeiske organisasjoner for å diskutere hvordan vi best kan ivareta medisinsk forskning i fortsettelsen. Hva er behovene? Hvor er kunnskapshullene? Hvem bør involveres? Dette er noen av spørsmålene som vi har vært opptatt av.

Fredag 13. mars arrangerte vi en workshop i Brussel med tittelen «Health Research Strategic Needs in Europe». 32 personer fra universitet, interesseorganisasjoner, industri og myndigheter var til stede og diskuterte hvordan vi kan følge opp viktige europeiske forskningspolitiske temaer som multinasjonale kliniske studier, open access publisering og implementering av klinisk forskning.

I 2009 publiserte ESF et dokument på forsker-initierte kliniske studier. De fem anbefalingene gikk på bedre opplæring og karriere for forskerne, bedre finansiering, å adoptere en risikobasert tilnærming for godkjenning, forenkle prosedyrene for godkjenning og sikre kvaliteten i hver enkelt studie.

Den nye lovgivningen i EU (Clinical Trials Regulation) som iverksettes i 2016 oppleves som et fremskritt, men fortsatt er det behov for endringer. Positivt i lovgivningen er en aksept for et bredt samtykke slik at dataene som samles inn til én spesifikk studie også kan brukes i fremtidige studier. Øyvind Melien fra Helsedirektoratet var invitert på workshopen for å snakke om anbefalingene fra OECD som kan gi ytterligere forbedringer i det europeiske lovverket.

Open access er et svært aktuelt tema i mange europeiske land. ESF publiserte et forskningspolitisk dokument på dette i 2012. Målet er at alle vitenskapelige artikler skal være tilgjengelige for alle på publiseringstidspunktet (gold route). Alternativet er at artiklene blir tilgjengelige etter en periode på for eksempel 6 måneder (green route).

Stephane Berghmans fra firmaet Elsevier fortalte at i 2013 var det over to millioner vitenskapelige artikler i tidsskrift og i underkant av 300 000 var open access artikler. Veksten i open access artikler er likevel rundt fem ganger høyere enn veksten i artikler i tidsskrifter totalt.

I diskusjonen rundt implementering, ble det mye fokus på bortkastet forskning. Her er det snakk om forskning som ikke har et riktig design (eksempelvis at for få pasienter er inkludert), at studiene har vært gjennomført tidligere eller at studiene er så dårlige at de ikke kan reproduseres. Det er heller ikke bra at bare rundt 50 prosent av gjennomførte kliniske randomiserte studier publiseres.

På workshopen ble det også lagt fram tall på at Europa investerer langt mindre enn USA i medisinsk forskning. USA bruker omtrent tre ganger så mye offentlige midler på slik forskning. Det vises ikke nødvendigvis i antallet vitenskapelige artikler, men de amerikanske artiklene siteres i langt større grad enn de europeiske. Det kan tyde på at vi bør publisere færre artikler og bruke mer ressurser i studiene artiklene baserer seg på.

Det er vemodig å avslutte arbeidet i ESF, men jeg er sikker på at blant annet Science Europe vil føre arven videre. Uansett er det viktig at europeiske forskere fortsetter å samle seg rundt viktige forskningspolitiske temaer for å bedre europeisk forskning til beste for oss alle.