Down Under

Det er sommer, det er sol og det er ferie. Denne uka har vi besøk fra Australia – et ektepar med to barn. Hun er privatpraktiserende øyelege og han patolog i et privat laboratoriefirma. Hun var AFS-student samtidig med meg i 1976-77. Det er utrolig kjekt å ha beholdt kontakten i så mange år.

De kommer fra Brisbane og har mer enn nok sol til vanlig. Staten Queensland er et populært studiested for norske studenter med også andre kjente studiebyer som Surfers Paradise. Klimaet oppleves som perfekt av nordmenn. Gjestene våre er riktignok ikke opptatt av å få sol på kroppen – heller motsatt.

Det er nok første gangen at jeg har beveget meg gjennom Trondheim hvor målet har vært å gå mest mulig i skyggen. Australia ligger på toppen i verden med solrelatert hudkreft. Mange oppsøker hudlege årlig for å sjekke seg mot mulige hudforandringer. Solkrem smøres på om morgenen like selvfølgelig som vi bruker vanlig hudkrem.

Hos oss virker det ennå forfriskende å være brun. I Australia gir det ikke slike signal.

Vi glemmer nok litt for ofte at hudkreft er et økende problem i Norge. Hvis du leser på Kreftforeningens sider vil du se at økningen av hudkreft er betydelig. Mer enn 250 mennesker dør årlig av føflekkreft (malignt melanom). Kanskje bør vi begynne å få et mer avslappet forhold til hvit hud.

Det har også blitt mye tid til å diskutere helsetjenesten i Australia. Australia har en langt mer privatisert helsetjeneste – anslagsvis 50 -50 mellom privat og offentlig. Innen øyesykdommer dominerer det private markedet fullstendig. Gjestene våre kan fortelle at det er vanskelig å holde oppe kvaliteten i det offentlige systemet.

Allikevel opplever man de samme trender og endringer i helsetjenesten i Australia som her hjemme. Jeg fortalte om bakgrunnen for den nye samhandlingsreformen som er foreslått og tilsvarende tanker var ikke ukjente i Australia.

Øyelegen er både deleier i et lasersenter og i et dagkirurgisenter. Jeg viste henne reklamen for et øyelegesenter i Norge som reklamerer for en ny lasermetode – ”som eneste klinikk nord for Dovre benytter vi IntraLASIK-metoden. I USA er IntraLASIK som eneste lasermetode nå godkjent for astronauter og jagerflygere”.

Det var interessant å høre hennes syn på denne metoden. Hun foretrekker den gamle lasermetoden og mener at den er bedre. Det er ikke enkelt å være pasient når vi umiddelbart tror at den siste metoden er best.

Hun reagerte også på at leger står fram i annonser og forteller om egne erfaringer etter å ha blitt laseroperert. Dette er ulovlig i Australia i følge henne.

I de norske etikkregler for leger står det noe om at: ”Avertissement eller annen informasjon skal ikke omtale mulige eller forventede resultater av definerte tjenester, eller tjenestenes kvalitet”.

Det er godt mulig at det er innenfor regelverket til norske leger å reklamere for hvor bra de har det etter å ha fått korrigert synet. Om det derimot er lurt å la seg bruke i annonsekampanjer, kan nok diskuteres. Jeg vet ikke hva du tenker når du leser slike annonser?

Det neste blir kanskje at leger står fram og reklamerer for plastisk kirurgi. Hva med ”føler meg penere med ny nese” eller ”livet ble perfekt etter at jeg fikk operert haka”. Kanskje vi bør diskutere hva som er ønsket utvikling.

Det er alltid hyggelig å ha besøk av venner – og ikke minst av kollegaer fra Australia. Det gir en mulighet til å vurdere norsk helsetjeneste mot et annet system. Konklusjonen min etter å ha fått en oppdatering fra Australia, er nok at modellen vår med en sterk offentlig helsetjeneste tross alt er bedre.

Husk solkrem i ferien!