Du har kanskje hørt om Det franske paradoks. Kort sagt er det at franskmennene har mye mindre sykdom i kransearteriene (koronarsykdom) som hjerteinfarkt og angina pectoris enn hva de burde ha ut fra kostholdet med mettet fett og røykevaner.

Samtidig har flere observasjonsstudier vist at et moderat alkoholforbruk gir mindre forekomst av koronarsykdom enn hos de som ikke drikker. Flere har derfor koblet franskmennenes lave forekomst av koronarsykdom med deres høye forbruk av vin, og særlig rødvin har vært utpekt som den store hjerteredderen.

Ser man derimot på den totale dødeligheten så dør det ikke flere menn (aldersgruppen 55-64) i Storbritannia enn i Frankrike selv om de har mye høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Franske kvinner i samme aldersgrupper har lavere totaldødelighet.

For å gjøre bildet komplett så er det heller ikke enighet om at rødvin er bedre enn hvitvin eller for så vidt andre former for alkohol som øl eller sprit. Vinprodusentene har helt klart vært mye flinkere til å markedsføre vinens mulige helsebringende effekter.

Det er heller ingen tvil om at det er et godt budskap for mange at totalavhold er mindre sunt enn å drikke alkohol. Hvis man ser isolert på koronarsykdom så foreligger det konsistente data på at noe alkohol synes å redusere dødeligheten. Det betyr ikke at det er helsebringende å anbefale alkohol for å forebygge sykdom og død.

Danmark hadde på 50-tallet fjerde lengste gjennomsnitt levealder blant 20 OECD land bare slått av Norge, Sverige og Nederland. Siden har utviklingen gått i feil retning og Danmark ligger nå på 20. plass for kvinner og 17. plass for menn.

En nylig publisert studie har prøvd å finne årsaken til at svenskene lever nesten 3 år lengre enn danskene. Forfatteren mener å dokumentere at dette skyldes det økte alkohol og tobakksforbruket i Danmark. Dette viser at forholdet mellom dødelighet og alkoholforbruk er kompleks.

Det er også en stor diskusjon om Det franske paradoks er en realitet. Jeg leste nylig en artikkel av den franske forskeren Pierre Ducimetière. Han mener at beskrivelsen av Det franske paradoks bygger på et dårlig datagrunnlag. På bakgrunn av resultatene i MONICA prosjektet viser han at det ikke er så lite koronarsykdom i Frankrike som tidligere beskrevet og inntaket av mettet fett er heller ikke så høyt som mange hevder.

Det er allikevel ingen tvil om at det foreligger en gradient av koronarsykdom mellom nord og sør i Europa – også innenfor Frankrike. Antall nye tilfeller av koronarsykdom er omtrent lik i Toulouse og Barcelona (Spania), i Strasbourg og Augsburg (Tyskland) og i Lille og Gent (Belgia) - hele tiden med økende forekomst jo lengre nord man kommer.

Vi vil gjerne vite hvorfor de har færre hjerteinfarkt i Sør-Frankrike og Spania enn i Nord-Europa. Det er lite sannsynlig at vi kan forklare dette ut fra forbruket av vin – særlig når det er studier som viser at alle typer av alkohol er gunstig.

Det er mange faktorer som nevnes som mulige forklaringer og kanskje er det en kombinasjon. Olivenolje, hvitløk, frukt og grønnsaker, fisk, omega-3, nøtter og sjokolade er noen av kostholdselementene som studeres. Det er mulig at kosthold vektlegges for lite både i undervisning og forskning. Det er få kostholdsstudier i forhold til alle medikamentstudiene som er gjort for å forebygge hjerte- og karsykdommer. Mer av f eks frukt og grønnsaker i kostholdet vårt vil nok heller ikke redusere livskvaliteten vår.

Noen har også nevnt at arbeidsdagen fortsatt er preget av mer manuelt arbeid i Sør-Europa – det vil si at befolkningen er mer fysisk aktive.

Jeg skulle gjerne ha fått et bedre svar på helsegevinsten av alkohol og særlig rødvin ved koronarsykdom. En mulighet er å gjennomføre en stor intervensjonsstudie med pasienter etter et hjerteinfarkt. De som deltar kunne enten få en daglig dose rødvin, druejuice, ren sprit eller ingen av delene. Det er selvfølgelig vanskelig å gjennomføre en slik studie uten at pasientene vet hvilken gruppe de tilhører.

Du begynte kanskje å lese blogginnlegget i håp om at det ville vise at du lever lengre med å drikke vin. Det kan ikke utelukkes og jeg skal ikke ta fra deg gleden ved å drikke et glass vin, men bildet er for kompleks til å anbefale vin for å bedre folkehelsen. Effekten kan like gjerne bli økt dødelighet for befolkningen som helhet jmf. Danmark. I tillegg kan de sosiale konsekvensene av økt alkoholforbruk være betydningsfulle.

Konklusjonen er at du muligens kan stille et bedre spørsmål neste gang noen snakker om Det franske paradoks.