En blogger legger inn årene – i alle fall for en tid

12. september 2008 skrev jeg det første blogginnlegget mitt på forskning.no. Siden har jeg skrevet et blogginnlegg hver uke. Det har jeg gjort både jul og påske og i alle ferier. Det har vært inspirerende og gitt meg masse energi, fordi jeg har fått anledning til å skrive om ulike saker som har opptatt meg som dekan ved et medisinsk fakultet.

Det skjer mye spennende innen forskning og utdanning, og ikke minst i området mot helsetjenesten. Slik har jeg aldri manglet saker som jeg kan skrive om, og det har heller blitt at jeg har prioritert bort eller lagt på vent en del temaer som du aldri har fått lest om. På pulten min har jeg en hel bunke med artikler og saker som har blitt liggende i påvente av en anledning.

Det mest positive er likevel alle de tilbakemeldingene jeg har fått fra dere som leser blogginnleggene mine. Jeg skriver kanskje ikke om saker som gir de mange kommentarene under blogginnleggene, men tilbakemeldingene har vært i form av mailer, telefoner, samtaler eller journalister som har funnet en sak av interesse. Jeg skal også være ærlig å innrømme at det har vært kjekt å registrere at en del sentrale personer innen forvaltningen, helsetjenesten og utdanningssektoren har lest noen av blogginnleggene.

Jeg har nå vært dekan ved Det medisinske fakultet NTNU i nesten 10 år og åremålet mitt nærmer seg slutten. Jeg hadde derfor begynt å tenke på hva jeg bør gjøre i fortsettelsen. Derfor søkte jeg også på stillingen som administrerende direktør i Helse Midt-Norge.

Nå på mandag 27. april ble det klart at jeg ble ansatt i stillingen. Det er jeg svært glad for og jeg gleder meg til å begynne i jobben i begynnelsen av august. Det er vanskelig å tenke seg en mer spennende og utfordrende helsejobb i Midt-Norge, men det er også et privilegium å få mulighet til å kunne gå inn i en slik krevende jobb.

Selv om det er noe tid før jeg begynner i den nye jobben, så tror jeg det er lurt å ta en pause fra bloggingen. Nå skal jeg bruke tiden til å bli kjent med en ny organisasjon og ansatte, og heller bruke andre medier og situasjoner for å kommunisere.

Jeg synes selvfølgelig det er trist å avslutte de ukentlige blogginnleggene på forskning.no, men trolig vil nok jeg merke det mer enn leserne. Jeg håper å kunne ha kontakt med dere også i fortsettelsen på en annen måte.