Er det meste av forskningen verdiløs?

På nettsidene til Helsebiblioteket ligger det et innlegg med tittelen: ”De fleste forskningsfunn er feil”. Her kan du lese at ”kanskje er mindre enn ti prosent verdt å ta vare på”. Dette er et redaksjonelt innlegg på Emnebibliotek psykisk helse.

Særlig innen psykiatrien har det vært et stort behov for mer forskning. Dette fordi det har vært et misforhold mellom de belastninger som psykiske lidelser påfører befolkningen og den forskningsinnsatsen som har vært gjort for å utvikle bedre diagnostikk og behandling.

I Storbritannia har de dokumentert dette med det tidligere omtalte ”The Health Research Classification System” som viser hvor stor forskningsinnsats som gjøres innen de enkelte sykdomsgrupper i forhold til den sykdomsbyrde tilstandene forårsaker.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt klare signaler til de regionale helseforetakene om å prioritere forskning innen psykisk helse og statistikken viser at dette har blitt fulgt opp. Jeg tror at dette er både riktig og viktig.

Det nevnte innlegget på Helsebiblioteket kan gi inntrykk av at forskning ikke er så viktig og at bare en liten del av forskningen er verdt å ta vare på. Det vises blant annet til Canada :” Ved McMaster-universitetet sitter en gruppe informasjonsspesialister og leser de 130 mest respekterte tidsskriftene i verden, fortløpende. Bare åtte prosent blir funnet å være sikre nok til å fortjene videre vurdering.”

Hensikten med innlegget er helt sikkert godt. Det er viktig å være kritisk til forskningsresultater og lære seg å gå kritisk gjennom de vitenskapelige artiklene. Dette gjelder for forskning innen psykisk helse som på alle andre områder.

Allikevel er det viktig å huske at forskning dreier seg om å legge stein på stein. Det er ofte mye forskning og mange artikler som ligger bak de store gjennombruddene. Innen mer grunnleggende forskning kan relevans og verdien for pasientene først bli klart flere tiår seinere, mens annen forskning får aldri relevans ut over at den kanskje gir innsikt i hva man ikke bør satse på i fortsettelsen.

Som stipendiat for 20 år siden, arbeidet jeg i fire år på et prosjekt for å utvikle en ikke blodig ultralydmetode for å kvantifisere lekkasje i en hjerteklaff. Ennå har vi ikke klart å utvikle en slik robust metode, men innsatsen til hundrevis av forskere har helt klart vært med å bidra til at ultralyddiagnostikken ved hjertesykdommer har blitt bedre. Jeg er usikker på hvordan disse artiklene om å utvikle nye ultralydmetoder ville ha blitt vurdert av informasjonsspesialistene.

Jeg har også fulgt forskningsaktiviteten på Slagenheten ved St.Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim. I gode kliniske randomiserte studier klarte professor Bent Indredavik og medarbeidere å vise at slagenheter reduserer både dødelighet og sykelighet. Det var ikke vanskelig å vise relevansen av disse studiene og effekten for pasientene var umiddelbar.

Det kan være til stor hjelp for fagpersoner innen et fagfelt å lese kunnskapsoppsummeringer som finnes på blant annet Helsebiblioteket, men det blir helt feil hvis vi overlater til informasjonsspesialister å vurdere artiklene og at fagfolkene ute i sektoren ikke har et forhold til primærpublikasjonene.

Enkelte er opptatt av at sannheten bare finnes ved å gjennomføre randomiserte kontrollerte studier (ofte omtalt som ”gullstandarden”). Det var derimot ikke slike studier som viste at røyking er farlig – det er i praksis umulig å randomisere personer til å røyke eller ikke å røyke og så følge de over tid.

Vi trenger mye forskning og vi trenger ulike typer studier – både kvantitative og kvalitative. Mange av disse studiene vil oppleves som mindre viktig. Slik skal det være og slik må det være. Kanskje blir nettopp disse studiene viktige for seinere gjennombrudd. Det vi derimot skal arbeide for er at kvaliteten på studiene blir best mulig.

Her tror jeg at enhetene for anvendt klinisk forskning som finnes på universitetssykehusene og arbeidet til de regionale etiske komiteene bidrar til å heve kvaliteten på medisinsk forskning. I stedet for å lese færre vitenskapelige artikler, skal du heller lese flere med et kritisk blikk. Lykke til.