På onsdag fikk statsministeren og helseministeren overrakt den nye nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategien HelseOmsorg21. Undertittelen til strategien er Et kunnskapssystem for bedre folkehelse.

Statsministeren gjentok at Norge ikke bare trenger de varme hendene, men også de kloke hodene. Hun var positiv til den nye strategien og at den vil danne grunnlaget for Regjeringens prioriteringer på området fremover.

Helseminister Høie gratulerte også alle i helsetjenesten med den første helhetlige strategien for forskning og innovasjon innen helse og omsorg. Han var opptatt av at ikke bare resultatet var viktig, men også prosessen fram til det endelige resultatet. I denne prosessen har ulike aktører diskutert seg fram til en felles forståelse om hvordan vi kan lykkes bedre med forskning og innovasjon.

Jeg er stolt over å få ha vært en del av strategigruppen som har utarbeidet den endelige rapporten som bygger på innspill fra fem arbeidsgrupper med egne delrapporter og flere hundre innspill fra enkeltpersoner og organisasjoner. Derfor favner strategien bredt både faglig og politisk.

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som våren 2013 tok initiativet til HelseOmsorg21 for å bidra til en helse- og omsorgstjeneste med vekt på kvalitet, pasientsikkerhet og effektive løsninger.

Målbildet for arbeidet har vært å se hvordan forskning og innovasjon kan bidra til god folkehelse, grensesprengende forskning, og næringsutvikling og nasjonal økonomisk utvikling.

Det er ingen liten sektor vi snakker om. Helse- og omsorgssektoren utgjør i dag i underkant av ti prosent av bruttonasjonalproduktet. Det er også mye som tyder på at sektoren vil fortsette å vokse. Forskning og innovasjon vil være en forutsetning for at vi skal lykkes.

Strategigruppen valgte på bakgrunn av innspillene å prioritere ti satsingsområder: økt brukermedvirkning, helse og omsorg som næringspolitisk satsingsområde, kunnskapsløft for kommunene, helsedata som nasjonalt fortrinn, bedre klinisk behandling, effektive og lærende tjenester, møte de globale helseutfordringene, høy kvalitet og sterkere internasjonalisering, utvikling av de menneskelige ressurser, og strategisk og kunnskapsbasert styring.

Alle de ti strategiske satsingene inneholder anbefalte tiltak og forslag til hvordan de kan iverksettes. Det er ingen tvil om at dette har blitt en omfattende strategi. Jeg tror likevel at det er vanskelig å fremme en helhetlig strategi for en slik kompleks sektor uten å inkludere hele bredden av problemstillinger. I følge Dagens Medisin er «bredden rapportens styrke» samtidig som «de mange målene blitt rapportens store svakhet».

En kortversjon av rapportens hovedprioriteringer er at den ønsker å få til mer forskning og innovasjon i kommunene, helse som næringspolitisk satsingsområde, utnyttelse av de nasjonale fortrinnene vi har med helsedata, en mer kunnskapsbasert helse- og omsorgssektor med brukermedvirkning, og større vektlegging av internasjonalisering og deltakelse i EUs Horisont2020.

Det er ikke slik at vi i Norge ikke investerer i helseforskning. Vi bruker omtrent like mye offentlige ressurser som de andre skandinaviske landene. Hovedutfordringen har vært mindre private investeringer. Likevel går strategigruppen inn for et løft i den offentlige finansierte helseforskningen – ikke minst for å bygge opp et sterkere næringsliv rundt helse og omsorg. Vi har også økonomi til å ta en lederrolle innen helseforskningen i Europa.

Jeg tror jeg skal skrive noen blogginnlegg seinere som omtaler deler av strategien. Uansett så er rådet mitt til deg å benytte sommeren til å lese HelseOmsorg21. Jeg garanterer at du vil få ny kunnskap, kanskje være uenig i noen av forslagene og forhåpentligvis enig i det meste. Det viktigste er det at du bidrar til at de mange gode forslagene får politisk støtte og blir iverksatt. Rapporten er for god til å glemmes eller som Dagens Medisin skriver: «Dersom man legger dokumentet i skuffen vil det være en unnlatelsessynd». Lykke til med lesingen.