Evig liv?

Dette er ikke ment å være et teologisk blogginnlegg, men mer om hvordan moderne medisin har bidratt til at vi lever lengre. Ikke minst har nedgangen i hjerte- og kardødeligheten vært formidabel siden vi identifiserte risikofaktorene tidlig på 60-tallet og deretter fikk mange gjennombrudd i både medikamentell og prosedyrerelatert behandling.

Susan B. Shurin ved National Heart, Lung and Blood Institute holdt et innlegg for European Science Foundation for et par år siden hvor hun koblet nedgangen i hjerte- og kardødeligheten i USA til viktige studier og tiltak som å etablere et nasjonalt program for å senke blodtrykk (NHBPEP 1972), intervensjon på flere risikofaktorer som blodtrykk, kosthold, røyking, vekt og fysisk inaktivitet (HDFP 1979), betablokkerbehandling etter hjerteinfarkt (BHAT 1981), bypasskirurgi i stedet for medisinsk behandling (CASS 1983), kolesterolsenkning (CPPT 1984), blodproppoppløsende behandling ved hjerteinfarkt (TIMI 1985), utdanningsprogram for å senke kolesterolnivået (NCEP 1985) og riktig medikamentvalg ved høyt blodtrykk (ALLHAT 2002). Jeg er sikker på at andre ville kunne ha nevnt andre studier og tiltak.

Forskning i USA har vist at av seks års økning av forventet levealder mellom år 1970 og 2000, skyldes ca. 65 prosent av økningen eller nærmere fire år, nedgangen i hjerte- og kardødeligheten. Det var i hovedsak nedgangen i koronarsykdom (sykdom i kransearteriene rundt hjertet) og hjerneslag som sto for disse fire årene (koronarsykdom alene for rundt tre år). Bedret kreftbehandling i samme periode representerte bare en økning i forventet levealder på tre måneder.

Samtidig vet vi at utfordringene med hjerte- og karsykdommer vil øke fremover. Det skyldes ikke minst den økende levealderen. I år 2050 vil det være 35 prosent flere over 50 år i Europa og rundt 300 prosent flere over 85 år. Samtidig øker diabetes og fedme. I følge International Diabetes Federation har rundt 50 millioner voksne i EU diabetes og dette vil øke til 64 millioner i 2030. Funn i HUNT 3 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) tyder på at rundt hver fjerde voksne nordmann har en kroppsmasseindeks på over eller lik 30. Eller for å si det på en annen måte; hver fjerde nordmann har et fedmeproblem. Vi ser også at hjerte- og karsykdommer øker betydelig i lav- og mellominntektsland.
.
Vi kan selvfølgelig ikke utrydde hjerte- og karsykdommer. Målsettingen vår må være å utsette sykdomsdebuten og finne behandling som gjør det mulig å leve et godt liv med tilfredsstillende livskvalitet til tross for sykdom.

Det er fortsatt behov for mer forskning på områder som akutt og kronisk hjertesvikt og rytmeforstyrrelser som atrieflimmer (25 prosent av befolkningen over 80 år har det). Vi trenger også enda bedre blodpropphindrende behandling og økt kunnskap om hvordan vi skal forebygge og håndtere diabetes- og fedmeepidemien.

Det er en bekymring i Europa at antallet kliniske studier går ned og at investeringene i forskning og innovasjon innen hjerte- og karområdet ikke står i samsvar til utfordringene. Dette ble også vist i Storbritannia da de innførte Health Research Classification System (HRCS). Det var mindre forskning på området enn sykdomsbelastningen for samfunnet skulle tilsi.

Vi bør kanskje bli flinkere til å vise til de gode resultatene og at det lønner seg å satse på forskning. Jeg har tidligere skrevet om en studie som estimerte avkastningen av investeringene i hjerte- og karforskning i årene 1975-1992. De fant at det tilsvarte en årlig avkastning på rundt 39 prosent, men at det tok i gjennomsnitt 17 år fra pengene ble bevilget til man kunne dokumentere den økonomiske avkastningen.

Regenerativ medisin er i dag et forskningsområde i stor vekst og hvor det forventes stor avkastning av investeringene i forskning. Målsettingen er at vi innen en ikke alt for fjern framtid vil kunne ta i bruk organer som er dyrket fram fra individets egne stamceller. Regenerativ medisin kan bli viktig i behandlingen av mange kroniske sykdommer. Til tross for slike muligheter kan vi sannsynligvis fortsatt oppnå mest på å forebygge at sykdom oppstår.

Fremgangen i å redusere og utsette hjerte- og kardødeligheten er en sterk motivasjon til fortsatt innsats og forskning innen området. Vi kan ikke oppnå evig liv ved å investere i forskning og videre utvikling av moderne medisin, men vi kan bidra til at flere får leve lengre med god livskvalitet.