Faktabasert verdensbilde

I juni var jeg i København på EuroScience Open Forum 2014 (ESOF2014). ESOF kan godt beskrives som et stort forskningstorg hvor hensikten er å skape en bro mellom samfunnet og vitenskapen og øke oppmerksomheten rundt forskning og innovasjon.

På det gamle fabrikkområdet til Carlsberg hadde arrangørene skapt ulike arenaer og møteplasser for presentasjoner, diskusjoner, utstillinger og sammenkomster. ESOF er det eneste europeiske arrangementet som samler forskere, lærere, media, politikere, industri og lekfolk på tvers av alle fagområder.

Det medisinske fakultet på NTNU var representert med en stand om ultralyd. Her kunne de besøkende teste ut ultralydspillet vårt eller få demonstrert hvordan ultralydapparatet Vscan fungerer. Stipendiatene Garrett Newton Andersen og Sigurd Storve var ansvarlige for ultralyddemonstrasjonene, mens de fire kommuniksjonsrådgiverne Anne Steenstrup-Duch, Hanne Strypet, Karina Bjørkedal og Kristina Jones hadde kontroll over resten av standen. Jeg var utrolig stolt over den måten de fikk vist hvor viktig det er å formidle forskningen vår på en forståelig måte.

Det var også mange høyt profilerte innlegg. Jeg fikk blant annet muligheten til å høre professor i internasjonal helse Hans Rosling fra det Karolinska Institutet i Stockholm. Han er en av de mest profilerte professorene i verden og er ikke minst kjent for organisasjonen Gapminder og hvordan statistikk kan formidles med spennende animasjoner.

Hans Roslings livsoppgave har blitt å bekjempe destruktiv uvitenhet med et faktabasert verdensbilde som kan forstås av alle. Bakgrunnen er ofte internasjonale spørreundersøkelser om global utvikling og fra denne kartleggingen utvikles læremateriell for å tette opplagte kunnskapshull.

Et typisk spørsmål som stilles er: Hva er den forventede levealderen av jordas befolkning? De tre svaralternativene er A: 50 år, B: 60 år og C: 70år. Riktig svar er 70 år. Foredraget han holdt i København hadde tittelen: Fact-Based World View - People, Money & Energy.

Hans Rosling snakket mye om befolkningsveksten og en del myter om hvor mange vi vil bli i fremtiden. Dagens «pin-kode» er 1114 dvs. 1 milliard i Amerika, 1 milliard i Europa, 1 milliard i Afrika og 4 milliarder i resten av verden. I år 2100 vil den nye balansen bli tilsvarende 1145. Han gjorde et poeng av at i år 2100 vil de gamle vestlige landene med Nord-Amerika og Vest-Europa utgjøre mindre enn 10 prosent av jordas befolkning.

Den befolkningsveksten vi ser i dag er hovedsakelig bestemt av at levealderen går opp i Afrika og Asia før vi når den nye balansen med rundt 11 milliarder mennesker. Antall nyfødte barn går ned og det er et resultat av at flere kommer seg ut av ekstrem fattigdom, flere barn vokser opp, at den kvinnelige delen av befolkningen får utdanning, prevensjon, endrede verdier og politisk forpliktelse.

Et av spørsmålene som har blitt stilt til befolkningen i ulike land er: Hvor mange barn vil det være i verden i år 2100 når det var 1 milliard i år 1950 og 2 milliarder i år 2000? A: 2 milliarder, B: 3 milliarder og C: 4 milliarder. I Norge svarte 6 prosent A, 37 prosent B og 56 prosent C. Tilsvarende svarte de i Sverige 11, 47 og 43 prosent, i Storbritannia 8, 44 og 48 prosent og i USA 7, 32 og 61 prosent. Riktig svar er A. Det forventes ikke en økning i antall barn fram til år 2100.

To andre spørsmål som ble brukt som eksempler i forelesningen var: Hvor stor andel av verdens ettåringer blir vaksinert mot meslinger? Svaralternativene var A: 20 prosent, B: 50 prosent og C: 80 prosent. I løpet av de siste 20 årene har andelen som lever i ekstrem fattigdom blitt? Svaralternativene her var A: nesten doblet, B: vært omtrent den samme og C: nesten halvert. Riktig svar var i begge tilfellene C – altså 80 prosent av ettåringene blir vaksinert mot meslinger og andelen som lever i ekstrem fattigdom er nesten halvert de siste 20 årene.

Det er ingen tvil om at det er viktig å ha best mulig fakta om den globale utviklingen både som motivasjon og for å forebygge fordommer. Slik bidrar Rosling og medarbeidere til et mer faktabasert verdensbilde. Jeg anbefaler et besøk på nettsidene til Gapminder.org.

Å delta på ESOF var en positiv overraskelse for undertegnede. Jeg traff kollegaer fra ulike fagområder, men fikk ikke minst med meg ny kunnskap fra de andre områdene. Blant annet hørte jeg toppsjefen i Novozymes, Peder Holk Nielsen, snakke om: A bio-based society: the vision and how we get there. Nielsen snakket om hvordan olje kan erstattes av avfallsprodukter (agriculture waste) fra landbruket og hvordan enzymer har erstattet kjemikalier i vaskemiddel. Visste du at det har medført at gjennomsnittstemperaturen i vaskemaskiner i Europa er redusert fra 62 grader i 1975 til 44 grader i 2010? Det praktiske poenget er at du i dag sannsynligvis kan vaske alle familiens klær på 30 grader.

Det viktigste for meg var likevel å se hvordan standen vår med bruk av ultralyd i medisinsk forskning og praksis kunne formidles til ulike målgrupper. I det ene øyeblikket var det besøk av skoleklasser til neste øyeblikk å være en forsker fra et annet fagområde. Jeg er glad for at vi stilte og at Forskningsrådet og NTNU sentralt støttet opp rundt deltakelsen. Neste ESOF vil være i Manchester i 2016. Der bør nok flere norske miljøer benytte muligheten til å vise seg fram.