Fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning

Dekanene ved de medisinske fakultetene og sentrale medarbeidere var samlet i Trondheim i januar for å diskutere spesialistutdanningen av leger. Hensikten var å utarbeide en felles plattform for det videre arbeidet om framtidens spesialistutdanning. Litt om bakgrunnen for møtet ble nevnt i blogginnlegget «Nidelven stille og vakker du er».

Spesialistutdanningen av leger har også vært omtalt i flere andre blogginnlegg som «Et møte med helseministeren» i 2008 og «Gjort det siden 1918» i 2009. Nå har vi ferdigstilt dokumentet «De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger». Dette ble presentert for helseministeren og presidenten i Legeforeningen i går.

Det er nå lagt opp til at turnustjenesten for leger blir endret og erstattet av en ny turnusordning. Den nye ordningen som ble annonsert 16. mars er ikke diskutert ved de medisinske fakultetene. De medisinske fakultetene foreslår at studentene etter endt studium begynner direkte på en spesialistutdanning. Dette vil gi større fleksibilitet og være mer i tråd med hva som skjer internasjonalt.

Samtidig ønsker vi å bevare det beste av turnustjenesten med at de viktigste læringsmålene inkorporeres i spesialistutdanningene. Første året kan for eksempel i tillegg til spesialitetsspesifikke læringsmål, inneholde en felles basiskompetanse som kommunikasjon, akuttmedisin og forbedringskunnskap. Vi ønsker også å bevare praksis i kommunehelsetjenesten for sykehusspesialiteter og vice versa med sykehustjeneste for de som skal bli allmennpraktikere.

Det viktigste med innspillet fra de medisinske fakultetene er allikevel at vi ønsker å ta et koordinerende ansvar for spesialistutdanningene. Dette må skje i nært samarbeid med helseforetakene, kommunehelsetjenesten og Legeforeningen.

Det har skjedd store endringer i helsetjenesten. Ikke minst har dagens leger færre arbeidstimer og dermed mindre pasientkontakt enn tidligere. Det innebærer at dette må kompenseres med klarere struktur, tydeligere kompetansemål, bedre tilbakemeldinger og mer læring per pasientkontakt. Samtidig vil for eksempel simulatortrening bli viktigere.

De medisinske fakultetene foreslår derfor mer definerte studieløp med individuelle utdanningsplaner samtidig som kandidatene er ansatt i spesialist- eller kommunehelsetjenesten. Utdanningene må følge overordnete nasjonale planer selv om det vil være mulig med regional gjennomføring for de store spesialitetene. Det må allikevel være en fleksibilitet i systemet som gjør det mulig å endre spesialistutdanning og flytte til en annen del av landet.

Vi tror at universitetene kan bidra til å utvikle spesialistutdanningene med økt kvalitet, effektivitet og mer tilpasset samfunnets behov for helsetjenester. Vi har kvalitetssystemene for utdanning og de pedagogiske verktøy som kreves. Vi går også inn for spesialisteksamener som vi kan håndtere på lik linje med andre eksamener. Resertifisering slik det praktiseres innen allmennmedisin kan være løsningen for å opprettholde spesialiteter.

De medisinske fakultetene foreslår også at det vurderes om utdanningsstillinger kan få en tilsvarende lovmessig status med tidsbegrensning og midlertidighet som ph.d.- og postdokstillinger. Det vil begrense tid for hovedspesialiteter til fire år og subspesialiteter til to år. Alle andre legestillinger kan være faste stillinger.

Dokumentet fra de medisinske fakultetene som nå er offentliggjort, er ment som et innspill til den videre diskusjonen med myndighetene, helseforetakene, kommunehelsetjenesten og Legeforeningen. Vi håper dette vil bidra til en god diskusjon, men ikke minst at vi oppnår hovedmålet som er en god spesialistutdanning i fortsettelsen.