Fast Track uten gullkort!
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Forskningsmagasinet Gemini hadde i desember en artikkel kalt Det optimale utfallet. Artikkelen omtalte hvordan forskere i SINTEF kan bidra til optimalisere bruken av ressursene i helsetjenesten. Et eksempel som ble brukt for å illustrere kompleksiteten, var antall muligheter som finns ved operasjonsplanlegging.
Hvis du har 3 pasienter som skal opereres finns 6 ulike kombinasjoner. Skal du derimot operere 6 pasienter øker det til 720 kombinasjoner og er antallet 12 pasienter finns 479001600 kombinasjoner. Det er ikke vanskelig å skjønne at det kan være nyttig å hente inn kompetanse fra optimaliseringseksperter.
På mandag var jeg på et lederseminar på Gardermoen som omhandlet Regjeringens innovasjonssatsing innen helse og omsorg 2008-2017. Her var det et sterkt fokus på at vi trenger nye løsninger i helsetjenesten og at det er alt for lite innovasjon i forhold til de enorme beløpene som brukes av offentlige myndigheter.
Det var en stor enighet blant innlederne om at vi er nødt til å bli bedre. Vi kan ikke regne med at budsjettene til helsetjenesten kan fortsette å vokse samtidig som vi lever lengre. Den eneste muligheten blir å finne nye løsninger. Administrerende direktør i Innovasjon Norge, Gunn Ovesen, mente at vi kan redusere kostnadene til helse betydelig uten at det går ut over pasientene, hvis vi bare legger til rette for innovasjon og næringsutvikling.
Det er et tankekors at vi ikke har klart å være mer innovativ på helseområdet. Innen en sektor som olje og gass har Norge klart å være verdensledende i teknologiutviklingen med stadig nye løsninger som kutter kostnadene og gjør det mulig å utnytte ressursene bedre. I utgangspunktet er de som går inn i denne sektoren hverken mer kreativ eller har et bedre teoretisk grunnlag.
Nå skal det også sies at det skjer mye effektivisering i helsetjenesten og at bildet ikke er så svart som det høres ut som. Utfordringen er bare at potensialet for å finne nye løsninger er så enormt mye større.
På tirsdag arrangerte vi en lokal workshop i Trondheim mellom St. Olavs Hospital, SINTEF og NTNU. Tema var pasientlogistikk. Administrerende direktør på St. Olavs Hospital begynte med å vise et bilde av de ansatte på sykehuset i 1910. Det var i størrelsen 50 -60 medarbeidere. Det er ikke vanskelig å skjønne at det i dag er en langt mer kompleks organisasjon når det er nesten 10 000 ansatte på sykehuset. Det er heller ikke vanskelig å skjønne at bedre logistikk kan påvirke kvaliteten på sykehusbehandlingen og utnytte de offentlige midlene bedre.
Hvis du har vært på en flyplass og sett hvordan business- og gullkortkunder har en egen sikkerhetskontroll, et eget Fast Track, så kunne du denne dagen fått hørt om hvordan kirurgene på St. Olavs Hospital har utviklet Fast Track kirurgi – her trenger ikke pasientene gullkort. Det de har gjort er å effektivisere forløpet ved enkelte kirurgiske inngrep. Det har de klart ved å involvere hele teamet rundt pasientforløpet og vært villige til å tenke nytt.
Det som var spesielt spennende denne dagen var at vi hadde invitert innledere fra oljesektoren. Ole Klingsheim fra ConocoPhillips snakket blant annet om kontinuerlig kvalitetsforbedring og at det gjelder å «fikse taket når sola skinner». For å kunne bli bedre trengs det en kultur for å være åpen om de feil som skjer. Det er bare når det er åpenhet rundt feil at det er mulig å forstå hva som skjedde og forebygge at det skjer igjen. Derfor mente Klingsheim at vi bør belønne dem som forteller om egne feil – de legger grunnlaget for å bli bedre. Det hjelper ingen at feil forblir ukjent.
Jeg tror det er viktig at vi lærer fra andre sektorer og at logistikk vektlegges mer i helsetjenesten. Nå kan selvfølgelig også andre sektorer lære av helsetjenesten.
Vi som er utdanningsinstitusjoner har et stort ansvar for å utdanne helsepersonell som kan bidra til innovasjon, kvalitetsforbedring og enda smartere løsninger i helsetjenesten. Ikke minst kan de bli viktige endringsagenter i en helsetjeneste som tidvis glemmer at gamle løsninger ikke nødvendigvis er de beste.
Jeg synes at det er inspirerende å høre om både innovasjon og logistikk. Jeg tror vi kommer til å oppleve en revolusjon i nye løsninger i helsetjenesten fremover. Kanskje er jeg for optimistisk?