Forrige fredag var det fest på Stiklestad. Hovedpersonen bak Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, Jostein Holmen, ble utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for hans innsats for norsk folkehelse.

Det er en sjelden begivenhet i Nord-Trøndelag at noen får St. Olavs Orden, men det er helt sikkert også sjeldent at begivenheten skjer på tilsvarende historisk grunn. Slaget på Stiklestad la grunnlaget for at Olav II Haraldsson ble helgen. Denne gangen ble Stiklestad stedet for at en markant skikkelse innen folkehelse ble ridder i Olavs navn.

Jeg er utrolig stolt over det arbeidet Jostein Holmen og medarbeidere har fått til gjennom tre store helseundersøkelser, men også over hvordan befolkningen i Nord-Trøndelag har bidratt til ny kunnskap for å gi pasienter bedre behandling og oss alle mer kunnskap om endringer i helsetilstanden til befolkningen.

På mandag kom rapporten: ”Folkehelse i endring. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. HUNT 1 (1984-86) – HUNT 2 (1995-97) – HUNT 3 (2006-08)”. Jeg har tidligere skrevet om at livskvaliteten er blitt bedre, at færre røyker, den store fedmeepidemien, at flere får diabetes og at blodtrykket går ned. Dette vil du finne data på i rapporten, men også flere andre spennende resultat.

Det er overraskende mange som rapporterer om kroppslige smerter. Opp mot 30 prosent i de yngre aldersgrupper og opp mot 40-50 prosent av middelaldrende og eldre rapporterer om kroppslige smerter som har vart i mer enn seks måneder. Dette er et tankekors i forhold til Verdens helseorganisasjons definisjon av helse som ”en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter”.

Utdanningsnivå gir klare forskjeller i adferd som påvirker helsa og dette er en stor utfordring for alle som arbeider med å bedre den generelle folkehelsa. Det er for eksempel store forskjeller mellom yrkesgruppene i hvor stor andel som er fysisk aktive på fritida. Mer enn halvparten av akademikerne rapporterer om fysisk aktivitet i fritiden, mens bare i overkant av 30 prosent av transportarbeidere og maskinoperatører rapporterer slik aktivitet.

Tilsvarende forskjeller finnes også for deltakelse i kulturlivet. Grupper i samfunnet med høy utdanning og god økonomi er mer aktive i kulturlivet og dette er stort sett riktig for alle aldersgrupper.

Helse og dødelighet henger sammen med yrke, utdanning og inntekt. De med høy utdanning og inntekt har for eksempel større sjanse for god psykisk helse. Omtrent dobbelt så mange i yrker uten krav til utdanning i forhold til akademikere, rapporterer om angst eller depressive plager de siste to ukene.

Egenopplevd helse varierer mellom yrkesgruppene i Nord-Trøndelag og tilsvarende forskjeller finnes hvis befolkningen inndeles etter utdanningsnivå. Prosentdelen som opplever helsa som god varierer fra omtrent 60 prosent blant personer med lavest utdanning til over 90 prosent blant personer med høyest utdanning.

Denne rapporten viser hvor viktig helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag har vært for å følge endringer i folkehelsa og hvilket viktig arbeid Jostein Holmen begynte på 1980-tallet. Det er ikke hyggelig å høre om hvordan representanter fra akademia både motarbeidet og viste faglig hovmod i forhold til det arbeidet som ble gjort i Nord-Trøndelag på den tiden.

Historien har vist at Jostein Holmen tenkte rett og derfor skal vi være glad for den staheten og tålmodigheten han viste for å realisere dette store prosjektet. Vi er også glad for at HUNT i dag er en del av Det medisinske fakultet ved NTNU og det er et ansvar vi tar meget alvorlig. HUNT 3 ble for øvrig også avsluttet på Stiklestad. Les rapporten. Lykke til.

PS. Rapporten er en nyttig kunnskapskilde for alle som skal utforme fremtidens helsetjeneste, men også for politikkutforming innen andre områder som gir helsemessige konsekvenser.