Fokus på global helse

Nå er valgkampen snart over – jeg har tidligere etterlyst et større engasjement for forskning og høyere utdanning. Selv om det har vært en del utspill i det siste, så bør vi vel være enige om at vi ikke lyktes med å gjøre dette til en viktig valgkampsak.

Statsminister Jens Stoltenberg ble for noen dager siden beskyldt for å være uinteressert i forskning og høyere utdanning. Jeg tror at han gjør klokt i å fronte disse temaene mer i fortsettelsen. President Obama er i så henseende et godt forbilde.

Statsministeren har vist et sterkt engasjement for global helse og særlig for vaksiner for å redusere barnedødeligheten. Her har han også satset tungt på forskning. I følge utenriksministerens tale på Utøya så skal det være ”fullt fokus på global helse”.

Vi gjorde for få år siden den selverkjennelsen at fakultetet vårt ikke var gode nok på global helse. Både Bergen og Oslo har sterke fagmiljøer med lange tradisjoner, mens engasjementet vårt var spredt og i stor grad avhengig av enkeltpersoners initiativ. Målet vårt nå er at global helse skal bli en tydelig og etablert satsing i Trondheim.

I 2007 innledet vi et samarbeid med Kathmandu University (KU) i Nepal. Dette universitetet har hatt et langvarig samarbeid med teknologimiljøene ved NTNU innen elkraft. KU tok kontakt med oss i forbindelse med et besøk i Trondheim. Det er mange fra Nepal som har tatt utdannelsen sin ved NTNU. Tidligere studenter er i dag viktige nøkkelpersoner i Nepal for å utvikle samarbeidet.

Nepal er et av verdens fattigste land med mer enn en tredjedel av befolkningen under fattigdomsgrensen. Det bor nesten 29 millioner mennesker i dette landet som ligger mellom India og Kina.

Helsetjenesten i Nepal er dårlig utbygd – særlig utenfor byene - med stor mangel på helsepersonell. Kathmandu University har spesielt ønsket et undervisningssamarbeid for å øke utdanningskapasiteten. Derfor bidrar vi med undervisning av studenter og kursing av helsepersonell. I løpet av det siste året har åtte ansatte fra fakultetet vårt tilbrakt en periode i Nepal.

Målsettingen vår er langsiktighet. Vi ønsker også at studenter fra Nepal tar utdanning i Norge innen medisinske fag og at ansatte ved Kathmandu University kan tilbringe en periode ved fakultetet vårt. I høst startet tre studenter fra Nepal på masterstudiet vårt i molekylærmedisin. De kan bli viktige i å bygge opp molekylærbiologisk kompetanse i hjemlandet.

Samtidig kan vi lære mye av samarbeidet. Studentene våre trenger å få et globalt perspektiv på helse selv om de skal praktisere i Norge.

Ved universitetssykehuset til KU driver de helseklinikker i områder uten annen helsetjeneste. Dette er en viktig undervisningsarena for studentene. Disse klinikkene brukes også til å utvikle en bærekraftig økonomi på landsbygda gjennom mikrolån til kvinnene.

Sist uke var jeg så heldig å ha et møte i Trondheim med den norske ambassadøren til Nepal, Thor Gislesen. Han ga oss mye positiv respons på det arbeidet vi har startet, men poengterte at vi må vinkle satsingen mot undervisnings- og forskningssamarbeid.

Helse er ikke et prioritert område for det bilaterale samarbeidet mellom Norge og Nepal. Jobben vår blir å overbevise myndighetene om at helse bør inkluderes. Ikke minst for å bidra i satsingen på primærhelsetjenesten.

Ambassadør Gislesen var invitert av Nepalgruppa i Trondheim for å snakke om den politiske utviklingen i Nepal. Den politiske situasjonen i landet er fortsatt spent og arbeidet med å lage en ny forfatning tar mer tid enn planlagt. Norge bidrar til dialog mellom partene. Et viktig bidrag kan bli arbeidet med å bygge tillit mellom ungdomspolitikerne i landet.

På møtet fikk vi også høre om en del samarbeidsprosjekter mellom Nepal og NTNU/SINTEF. Nepal har et enda større potensial for vannkraft enn Norge, men noen av utfordringene er andre enn hva vi har i Norge. Det er blant annet så mye sand i elvevannet at turbinene ødelegges. Fiskeoppdrett er et annet samarbeidsprosjekt som kan få stor betydning.

Kanskje var dette møtet viktigere enn mange valgmøter. Nordmenn og nepalesere som var samlet med en felles interesse for å bidra til å utvikle et av verdens fattigste land. Slike møter gir litt perspektiver over innholdet i valgkampen. De globale utfordringene blir fort glemt.

Vi håper at satsingen på global helse skal gi studentene våre et større globalt engasjement. Jeg er stolt over den entusiasmen vi har møtt blant våre ansatte for å bidra i Nepal. Så får vi håpe at uansett regjering etter valget så vil det i neste stortingsperiode være ”fullt fokus på global helse”.