I 2010 hadde jeg et blogginnlegg med tittelen For mange midlertidige. Bakgrunnen var et oppslag i Dagens Næringsliv hvor Det medisinske fakultet ved NTNU ble nevnt spesielt – «40 % av de vitenskapelige ansatte utenom rekrutteringsstillingene er på midlertidige kontrakter».

Jeg var selvfølgelig ikke stolt av å lede en virksomhet med så mange midlertidige ansatte. Vi hadde allerede på det tidspunktet startet arbeidet for å gjøre flere stillinger faste, men økte innsatsen etter dette oppslaget. I blogginnlegget skrev jeg at «vi skal bidra til å finne bedre løsninger».

I fjor endret vi retningslinjene for rekruttering og tilsetting ved fakultetet. Nå er hovedregelen fast tilsetting for alle nye tilsettinger ved fakultetet (uansett finansieringskilde) med unntak for tilsetting i utdanningsstillinger (stipendiater, postdoktorer), vikariater og åremålsstillinger. Tilsetting i midlertidig stilling må begrunnes særskilt.

Samtidig fortsatte vi gjennomgangen for de som allerede var ansatte ved fakultetet, for å gi fast tilsetting til flere ut fra de nye retningslinjene. Vi har valgt å beholde tidsavgrensning for nytilsatte i bistillinger dvs. stillinger opp til og med 20 prosent ansettelse. Majoriteten av disse er fast ansatte ved St. Olavs Hospital i 100 prosent stilling i tillegg. Tidsavgrensning i bistillinger ble innført for å sikre en regelmessig evaluering av behovet for den enkelte bistilling. Det er godt mulig at vi skal revurdere dette også.

Oversikten på fakultetet over stillinger per 1. juli viser at vi har 765 ansatte i midlertidige stillinger. 380 av disse er i utdanningsstillinger, 283 i bistillinger, 44 i vikariater, 8 i åremål og 50 i øvrige stillinger. Det er den siste gruppen vi har arbeidet systematisk for å redusere. Per 18. februar utgjorde denne gruppen 96 ansatte.

I forhold til den store utfordringen vi hadde i 2010, så har vi kommet en lang vei i å sikre flere faste tilsettinger ved fakultetet. Likevel har vi fortsatt noen av de utfordringene jeg beskrev i det forrige blogginnlegget.

I fjor hadde vi eksternfinansierte prosjekter for 366 millioner kroner. Det innebærer at svært mange ansatte er avhengige av at vi til en hver tid er i stand til å skaffe nye prosjekter og ny finansiering for å sikre fortsatt fast tilsetting ved fakultetet.

Universitetene har blitt stadig mer avhengig av å innhente eksterne forskningsmidler for å kunne lykkes i konkurransen om å bli blant de beste forskningsuniversitetene, men også for å tilpasse seg en virkelighet hvor det er et ønske om at forskningsmidler skal konkurranseutsettes for å sikre best mulig kvalitet i forskningen. Slik sett likner universitetene mer og mer på instituttsektoren.

Det jeg opplever som det mest problematiske, er at vi har fått fast ansatte med ulike rettigheter i ansettelsesforholdene sine. Fast ansatte på rammen fra departementet har til nå vært nærmest uoppsigelige, mens fast ansatte på eksterne prosjekter kan sies opp ved bortfall av finansiering.  Jeg tror at vi i fremtiden må finne et system som ivaretar alle de fast ansatte ved institusjonen på en mer likeverdig måte.

Vi hadde per 1. juli 1199 ansatte ved Det medisinske fakultet. Jeg er stolt over at vi har klart å svare på noen av utfordringene rundt bruken av midlertidig ansettelse, men det finnes fortsatt problemstillinger som bør avklares i samarbeid med departement og arbeidstakerorganisasjonene. Det gir meg også muligheten til å følge opp med innlegget For mange midlertidige III.