Marcus Porcius Cato (234 f.Kr. – 149 f.Kr)  eller Cato den eldre som han ble kalt var en romersk statsmann som var kjent for sitatet i overskriften – «For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges» (Ceterum censeo Carthaginem esse delendam).

Nå har jeg ikke tenkt å skrive om noe som bør ødelegges. Det er heller motsatt. Sitatet mitt kan være «For øvrig mener jeg at Norden bør samles rundt forskning». Jeg har ved flere anledninger skrevet om nordisk samarbeid innen helseforskning – både rundt strategi og kliniske multisenterstudier. Jeg er overbevist om at Norden kan ta en sterkere rolle i Europa innen forskning og ikke minst ha avgjørende innflytelse på de forskningspolitiske veivalgene.

Hver for oss er vi relativt små land, men med totalt 26 millioner innbyggere så utgjør vi i fellesskap en av de sterkeste økonomiene i Europa. Til sammen har vi flere toppuniversiteter enn Frankrike eller Tyskland (Shanghai 2013 University Ranking). I tillegg er erfaringen min etter flere år sentralt i European Medical Research Councils (EMRC) og European Science Foundation at Norden oppfattes som en nøytral aktør sammenliknet med Storbritannia, Tyskland og Frankrike.

Selvfølgelig skal vi satse på EU når det kommer til forskningen, men det krever innflytelse for å påvirke retningen og veivalgene som gjøres i Brussel. Erfaringen til EMRC var at de strategiske innspillene som ble koordinert via dem fikk stor innflytelse innen EU. Nå er denne organisasjonen nedlagt og erstattet av Science Europe. Science Europe har en lang vei å gå før den kan spille en tilsvarende rolle.

Derfor har Norden nå en spesielt god mulighet til å bidra til å sette den europeiske forskningsagendaen. Vi er ikke uten virkemiddel. NordForsk er «et organ under Nordisk ministerråd som finansierer nordisk forskningssamarbeid og gir råd og innspill til nordisk forskningspolitikk». Målsettingen er helt klart å fremme en sterkere nordisk stemme i Europa og globalt.

NordForsk har blant annet NORIA-net som har som oppgave å fremme felles nordiske aktiviteter eller tiltak enten innen forskningspolitikk eller ulike forskningsprogram. Jeg er med i «NORIA-net on Registries» som har som oppgave å øke bruken av de unike nordiske registrene og databankene i og mellom de nordiske landene. Dette er et godt eksempel på et område hvor Norden kan ta en lederrolle i forskningen.

Vi har også NOS-M (The Joint Committee of the Nordic Medical Research Councils) som er en felles organisasjon for forskningsrådene i Norden og de delene som håndterer medisinsk forskning. Sekretariatet er nå flyttet til NordForsk.

Norge hadde ledelsen i forrige periode. I en blogg i 2012 skrev jeg: «Jeg har i løpet av denne perioden blitt ytterligere overbevist om at de nordiske landene kan oppnå mer i forskningsstrategiske spørsmål hvis vi står sammen. I løpet av den norske lederperioden har NOS-Ms profil blitt endret til å bli en mer strategisk arena. I stedet for å støtte forskningsseminarer, har vi sett behovet for å fremme felles forskningspolitiske initiativ».

Denne uka diskuterte vi i NOS-M en oppdatering av den felles nordiske forskningsstrategien (Nordic White Paper on Medical Research). Det vi ønsker å vektlegge er «added value» av nordisk samarbeid. Biobanker, registre og persontilpasset medisin er områder hvor vi gjennom samarbeid kan bli verdensledende. Jeg gleder meg til vi kan presentere den oppdaterte strategien.

Jeg har igjennom årene bare blitt mer overbevist om at vi ikke utnytter det store potensialet i nordisk samarbeid rundt forskning. Til tross for den uttalte politiske viljen til nordisk samarbeid, så kunne vi oppnådd mye mer. Det er heller ikke slik at entusiasmen er like sterk i alle landene for hva vi kan oppnå sammen innen forskning.

Derfor tror jeg det er viktig at vi hele tiden snakker positivt om nordisk forskningssamarbeid og bidrar til at vi lykkes i å etablere gode prosjekter og strategier på tvers av landene. Egentlig skulle jeg gjerne i alle sammenhenger avslutte innleggene mine litt slik som Cato den eldre:

«For øvrig mener jeg at Norden bør samles rundt forskning».