Forsker, ditt navn er kvinne!

Denne uka har Nordisk samarbeidsorgan for medisinsk forskning (NOS-M) vært samlet på Svalbard. Her fikk delegatene fra de andre nordiske landene et innblikk i Svalbard som forskningslaboratorium og oppleve den fantastiske naturen, men det viktigste var selvfølgelig å diskutere medisinsk forskning i Norden.

Vi har veldig mange like utfordringer i de nordiske landene. Et tema som er en gjenganger er hvordan vi evaluerer søknadene i de ulike forskningsrådene. Vetenskapsrådet i Sverige har tidlig vært ute og sett på hvordan kjønn påvirker evalueringene.

I utgangspunktet tenker kanskje de fleste forskere at kjønn er likegyldig og at det er den vitenskapelige kvaliteten som teller. Det er tross alt fagfellevurderinger, dvs. eksperter innen de ulike områdene, som evaluerer søknadene. I Sverige er det rundt 700 forskere som er involvert i til sammen rundt 80 ulike paneler i Vetenskapsrådet.

Vetenskapsrådet hadde i 2008, 2009 og 2011 observatører i enkelte panel som skulle observere hvordan kjønn ble håndtert i vurderingene av søknader. Disse observasjonene viste blant annet at det forekom kjønnsstereotype beskrivelser av de som søkte forskningsmidler og at det var forskjeller i panelene i forhold til for eksempel taletid for menn og kvinner. Vetenskapsrådet gjennomførte derfor i 2012 en enda bredere undersøkelse i 15 ulike paneler - 8 var innen medisin og helse.

Jeg synes det var spennende å lese denne rapporten som jeg fikk i forbindelse med møtet på Svalbard, men den er også viktig for å bidra til en bevissthet om at søkers kjønn ikke skal påvirke evalueringen av søknadene. I rapporten kan du lese hvordan enkelte toppforskere påvirket panelene uten å ha lest søknadene, hvordan menn og kvinner hadde ulik taletid og plassering rundt bordene, og hvordan søkers kjønn påvirket evalueringene.

Panelene innen medisin og helse brukte mer tid på å diskutere kvalifikasjonene til søkerne enn de andre panelene som fokuserte mer på prosjektene. Kvinners uavhengighet som forskere ble problematisert i langt større grad enn for menn. Kommentarer som “She has these co-applicants, it seems like it's to elevate her own CV.” eller “What is her role in all these papers? She's on a strong team, so what is her role actually?” var plukket ut som eksempler.

Samarbeid med ektefelle eller slektninger ble også i langt større grad diskutert for kvinner. Et eksempel var “She's a quiet person, she is probably as good researcher as him”, mens et annet sitat viste at det kunne påvirke evalueringen negativt ” I was the one who lowered her grade. She's been co-authoring throughout her career. She's also married to X ( male name)(…) I don't see any independence.”

Menn som fikk innvilget søknader ble ofte beskrevet som “well-known”, “respected”, og “established”, mens kvinner fikk beskrivelser som “good”/”strong”/”solid track record” og “high novelty”. Det er kort og godt mange interessante perspektiver som omtales i rapporten.

Alt tyder på at vi fortsatt har utfordringer i Norden når det gjelder å sikre kvinner like muligheter til å vinne fram i konkurransen om forskningsmidler og stillinger. Hvis vi tror at kvinner og menn har like forutsetninger for suksess i forskning, så medfører dette at vi hvert eneste år taper mulige gjennombrudd i medisinsk forskning og har en lavere kvalitet på forskningen enn hva vi kunne ha hatt

En gjennomgang av søknadene til FRIPRO i Forskningsrådet for årene 2005-2010, viste at innen medisinsk forskning hadde kvinner en suksessrate på 11,2 prosent i motsetning til 12,0 prosent for menn. Tilsvarende viste tall fra Finland at selv om kvinnene hadde 57 prosent av søknadene til forskerstillinger fra forskningsrådet (Academy of Finland), så var kvinneandelen blant de som fikk støtte bare 45 prosent. Dette gjaldt for alle søknadene i årene 2009-2012.

Vi har også fortsatt få kvinnelige professorer i Norden. Tall fra en nylig publisert rapport viser at Finnland har 24 prosent kvinnelige professorer, mens tallene fra Norge, Sverige og Danmark er henholdsvis 21, 20 og 15 prosent. Gjennomsnittet i EU er 20 prosent.

Det ble mange gode diskusjoner rundt dette på Svalbard og vi vil følge opp temaet videre. Det er et nederlag hvis vi ikke klarer å bli bedre til å få fram de kvinnelige forskerne på lik linje med menn og at det er kvaliteten på søknadene som blir avgjørende. Det handler også om å gjøre det attraktivt for kvinner å bli forskere. Så vil kanskje fremtidens Shakespeare si: «forsker, ditt navn er kvinne!».