Sommeren er kanskje en vanskelig tid for journalister. Det er begrenset hvor mye som kan skrives om badetemperaturer, feil i værmeldingene og invaderende småkryp i alle fasonger. Det er ikke uten grunn at sommertid har fått benevnelsen agurktid.

Samtidig virker det som forskning og høyere utdanning vies større plass. Det er godt mulig at temaene bare blir mer synlige når andre saker blir preget av sommervarmen. Uansett bør vi utnytte denne perioden til å presentere all den flotte forskningsaktiviteten som foregår i miljøene våre.

Sommeren er også tid for å reflektere over forsknings- og utdanningspolitikk. Slik sett var forrige blogginnlegg om intervju ved opptak til medisinstudiet respons på bare ett av de mange utspillene som har kommet i sommer.

Mange er opptatt av at studentene bruker lengre tid på å gjennomføre studiene enn tidligere. Aftenposten hadde et oppslag om at ”Én av tre rykker tilbake til start”. Hovedbudskapet var at ”svært få fullfører studiet de først begynner på”.

En professor i samfunnsøkonomi Kjetil Storesletten uttalte at det er urettferdig at skattebetalerne sponser studenter som ikke kan bestemme seg. Professoren er opptatt av at det ikke koster noe å ombestemme seg.

Et tilsvarende utspill kom fra opposisjonen på Stortinget etter oppslag om at svenske utdanningsmyndigheter ønsker å innføre et tredje semester for å få studentene raskere ut i arbeidslivet. Hvorfor ha lange sommerferier når du kan studere i stedet?

Det vil selvfølgelig være lønnsomt for samfunnet hvis studentene brukte kortere tid på studiene, men jeg er usikker på om dette er gjennomtenkte forslag hos oss.

Det er ikke bare negativt at enkelte studenter prøver ulike studier før de bestemmer seg for en endelig utdanning. Jeg tror ikke det er optimalt å ha arbeidstakere som mistrives med valgt utdanning. I tillegg gir det studentene en bred kompetanse og gjør de kanskje bedre i stand til å møte de store endringene de vil oppleve i løpet av yrkeskarrieren.

Samtidig gjenspeiler det også en endring i samfunnet om at det ikke er viktig å bli ferdig med studiene raskest mulig. Ansvaret for denne samfunnsutviklingen kan vanskelig tildeles dagens studenter.

Det er også en utfordring til oss på universitetene om vi kan gjøre endringer som motvirker denne trenden til stadige omvalg. Det kan helt sikkert gjøres noe med kvaliteten på enkelte studier og rådgivningen før og underveis i studiene. Har vi fått et for rigid system som hindrer studentene fra å endre fokus underveis? Vi bør kanskje se på om vi har gjort endringer som er mer tilpasset en tid hvor de fleste studentene bare gjorde ett valg.

Vi bør i alle fall ikke bare få en diskusjon om start og slutt av studiene. Det viktigste er tross alt innholdet og kvaliteten. Det er en modningsprosess å gå igjennom et studium og det skader ikke med verken ferier eller arbeidserfaring underveis.

Jeg har vanskelig for å se at løsningen på raskere progresjon er et tredje semester. Det vil gi universitetene enda mindre tid til perioder med forskningsaktivitet og vil kreve relativt store ressurser.

Allikevel bør vi være villige til å se på om vi kan ha enkelte kurs og fag om sommeren. Universitetet i Oslo gjennomfører hvert år en ”International Summer School” som til sammen har brakt mer enn 25000 internasjonale studenter til Norge for en sommer.

De fleste fagene og kursene er innen samfunnsvitenskap og humaniora. Jeg tror at dette bidrar til å gi Universitetet i Oslo et internasjonalt navn og posisjon. Enkelte andre universitet og høgskoler har også begynt med internasjonale kurs om sommeren. NTNU gjennomfører intensive språkkurs for utvekslingsstudenter.

Kanskje kan flere internasjonale kurs og utdanningsarenaer være en mulighet for å utnytte og styrke universitetene om sommeren. Det vil også gi muligheter for norske studenter som ønsker å bruke sommeren til studier.

Det kommer helt sikkert flere spennende utspill om forskning og høyere utdanning før ferien er over. Forhåpentligvis bidrar dette til økt fokus på sektoren når høsten kommer.