Sist uke skrev jeg om hvordan vi etter etableringen av de regionale helseforetakene og etter at helseforetakene fikk en lovbestemt oppgave om å drive forskning, har hatt en betydelig økning i bevilgningene til helseforskningen i Norge.

Det har også gjort at forskningen har blitt en mer integrert del av den kliniske hverdagen. Det gir økt kompetanse til de ansatte og bidrar til å sikre pasientene en kunnskapsbasert helsetjeneste.

Nylig publiserte de regionale helseforetakene rapporten Forskning og innovasjon til pasientenes beste. Her har de via eksempler synliggjort hvordan forskning og innovasjon bidrar til bedre klinisk praksis. Jeg ble glad da jeg leste denne rapporten fordi den demonstrerer hvordan helseforskningen har som mål å gi pasientene et bedre liv.

Erik Olsen forteller hvordan han fikk et nytt liv etter kun fire dagers behandling. Han slet med tvangslidelser og hadde prøvd ulike behandlinger før han kom i kontakt med OCD (obsessive-compulsive disorder) – teamet i Bergen. Ved hjelp av ny viten og forskning har de vist at konsentrasjon av ressurser og spisskompetanse kan gi bedre behandling av tvangslidelser.

Som det står i rapporten kjennetegnes tvangslidelse «av at pasienten får sterkt ubehag og angst av urovekkende tanker, mentale bilder eller forestillinger. Angsten forsøkes nøytralisert ved ulike ritualer… Virksom behandling innebærer at pasienten får hjelp til å utsette seg for det som skaper ubehag, uten å gjennomføre ritualene».

Et av eksemplene i rapporten er The Trondheim Hip Fracture Trial. I denne studien viste forskere ved NTNU og St. Olavs Hospital at ny behandling ved hoftebrudd gir mer mobile pasienter, færre døgn på sykehjem og millioner av sparte helsekroner.

I studien ble 397 hoftebruddspasienter fordelt i to grupper – den ene fikk ordinær behandling mens den andre gruppen etter operasjonen ble behandlet i geriatrisk avdeling av et tverrfaglig team. De som ble behandlet ved geriatrisk avdeling lå i snitt 1,7 døgn lenger på sykehuset, men deretter viste denne gruppen svært gode resultater i forhold til vanlig praksis.

Allerede året etter hadde intervensjonsgruppen som hadde vært behandlet på geriatrisk avdeling, 2,6 færre døgn på sykehus. I tillegg kunne dobbelt så mange reise rett hjem fra sykehuset. Intervensjonsgruppen hadde også i gjennomsnitt 18 færre dager i sykehjem og rehabiliteringsinstitusjoner året etter operasjonen. Det er også positivt at studien var publisert i Lancet som er et av verdens fremste medisinske tidsskrift.

I rapporten kan du også blant annet lese om hvordan forskere knekte koden for lymfekreftbehandling, sjekkliste som redder liv ved operasjon, kampen mot barnefedme og hvordan trening ved schizofreni gir økt livskvalitet.

Til slutt i rapporten vises nasjonale nøkkeltall med blant annet antall doktorgrader og publikasjoner i helseforetakene. En oversikt over stipendiatenes faglige bakgrunn viser at 53 prosent av stipendiatene er medisinere, 24,3 prosent har naturvitenskapelig bakgrunn, 8,1 prosent har psykologi som bakgrunn og 6,7 prosent helsefag. Det er ikke mange år siden det var stor bekymring i helsetjenesten om at for få leger engasjerte seg i forskning. Disse tallene viser at det har vært en positiv endring.

Rapporten Forskning og innovasjon til pasientenes beste demonstrerer hvor viktig det er å satse på forskning og innovasjon i helsetjenesten. Sist uke skrev jeg om at vi må fortsette å arbeide for best mulig samarbeid mellom helse- og utdanningssektoren for å oppnå de beste forskningsresultatene. Denne rapporten har ikke vært den samme uten et slikt samarbeid. I tillegg skrev jeg om at vi må ha både kortsiktig og langsiktig forskning og tette kortsiktige og langsiktige kunnskapshull. Slik understøtter denne rapporten at vi trenger en bredde i helseforskningen til beste for pasientene.