Forskningen i Storbritannia er blitt enda bedre

18. desember ble resultatene av «Research Excellence Framework (REF) 2014» publisert. Det er en evaluering av forskningen ved 154 institusjoner innen høyere utdanning i Storbritannia. Sist slik evaluering ble gjort var i 2008 under navnet «Research Assessment Exercise (RAE)».

Dimensjonen over REF 2014 er imponerende. Totalt 36 ekspertpaneler og 4 hovedpaneler med totalt 898 akademiske medlemmer og 259 brukere av forskning, var involvert i evalueringen. Institusjonene sendte inn totalt 1911 hovedbidrag som representerte 52 061 akademisk ansatte (omregnet i fulltidsstillinger- FTE), 191 150 publikasjoner for evaluering og 6974 kasuistikker om effekt (impact) av forskningen.

Forskningskvaliteten ble evaluert ut fra tre perspektiv: Output, impact, environment. «Output» ble vektlagt med 65 prosent og inkluderte tidsskriftsartikler, monografier og bokkapitler, men også resultater av design, forestillinger og utstillinger hvor det var aktuelt. Institusjonene kunne sende inn opp til fire publikasjoner/bidrag per ansatt. Disse skulle være offentliggjort i perioden januar 2008 til desember 2013.

«Impact» ble vektlagt med 20 prosent og var en beskrivelse over hvordan et bidrag hadde hatt effekt på økonomi, samfunnet, kultur, offentlig politikk eller tjeneste, helse, miljø eller livskvalitet ut over akademia. Effekten skulle beskrives på fire sider og antallet var avhengig av hvor mange ansatte som ble evaluert. Det er første gang at effekten av forskningen er evaluert på en slik måte som i REF 2014.

«Environment» ble vektlagt med 15 prosent og var en evaluering av strategi, ressurser og infrastruktur.

Ut fra vektleggingen ble det satt en hovedkarakter på en femdelt skala. Fire stjerner var verdensledende kvalitet, tre stjerner var internasjonalt fremragende kvalitet, men ikke eksepsjonelt, to stjerner var internasjonalt anerkjent kvalitet, en stjerne var nasjonalt anerkjent kvalitet og ingen stjerne innebar enda lavere kvalitet eller at bidraget ikke kunne klassifiseres.

Forskningsaktiviteten var inndelt i 36 forskjellige fagområder (units of assessment, forkortet UOA) med hvert sitt fagpanel som var utgangspunktet for evalueringen. Innen medisinsk forskning var aktuelle fagområder: klinisk medisin; folkehelse, helsetjeneste, primærhelse; helsefag, tannhelse, sykepleie, farmasi; psykologi, psykiatri, nevrovitenskap; biologi.

Resultatene av denne evalueringen viser at høyere utdanningsinstitusjoner i Storbritannia har meget høy kvalitet på forskningen sin og at kvaliteten er blitt bedre siden forrige evaluering i 2008. Av alle innsendte bidrag fikk 30 prosent fire stjerner, 46 prosent tre stjerner, 20 prosent to stjerner og bare fire prosent en eller ingen stjerne.

Resultatene viser også at fremragende forskning i Storbritannia er bredt distribuert på de ulike institusjonene. Tre fjerdedeler av institusjonene hadde minst 49 prosent av innsendte bidrag på nivå tre eller fire stjerner, og minst 10 prosent på nivå fire stjerner. En fjerdedel hadde minst 79 prosent på nivå tre eller fire stjerner, og minst 30 prosent på nivå fire stjerner.

Innen medisinsk forskning lå University of Cambridge på topp innen klinisk forskning med 58 prosent på nivå fire stjerner fulgt av University of Oxford med 53 prosent. Innen folkehelse-, helsetjeneste- og primærhelseforskning var Imperial College og University of Oxford på topp med 57 prosent på nivå fire stjerner.

Fagfellevurdering av forskningen er viktig og slike nasjonale evalueringer på institusjonsnivå gir et godt innblikk i kvaliteten av forskningen innen de ulike fagområdene. I Norge gjennomfører Forskningsrådet jevnlig fagevalueringer, men vi har aldri gjennomført en tilsvarende evaluering som dette av institusjonene i helhet.

Det blir spennende etter hvert å lese nærmere de innsendte bidragene og evalueringsrapportene fra de ulike panelene. Dette vil bli offentliggjort i løpet av januar. Vi bør helt klart lære noe av REF 2014 og la oss inspirere til å jobbe vedvarende med forskningskvaliteten. Kanskje bør vi også bli mer opptatt av å dokumentere effekten på samfunnet av den forskningsaktiviteten som gjennomføres innen universitets- og høyskolesektoren.