Forskningens framtid i Sverige

I løpet av 2014 gjennomførte det svenske forskningsrådet, Vetenskapsrådet, et arbeid for å kartlegge status av svensk forskning innen ulike områder og ut fra dette gi anbefalinger om forskningspolitiske veivalg for de neste 5-10 årene.

Jeg har lest rapporten på området medisin og helse. Utgangspunktet var en kartlegging og interaksjon med de medisinske forskningsmiljøene for å få fram et bredt grunnlag til å kunne si noe om framtiden. Hensikten var å identifisere viktige strukturelle spørsmål for å fremme fremragende forskning.

Det er også i rapporten en gjennomgang av 24 emneområder som folkehelse, helseøkonomi og hjerte- og karsystemet. Hvert emneområde beskrives med styrker og svakheter, trender og tendenser samt med anbefalinger om hva som bør gjøres.

Medisinsk forskning i Sverige har i de siste årene tapt terreng i forhold til tidligere posisjon. Sverige opplever at de har for få betydningsfulle oppdagelser og gjennombrudd. Derfor er det stor vilje til å identifisere og støtte den beste forskningen og i rapporten vektlegger de den forskerinitierte forskningen. Dette er hovedanbefalingene i rapporten:

  • Grunnleggende forskning bør prioriteres for å muliggjøre store gjennombrudd, innovasjon og tilgang på ny nødvendig kunnskap.
  • For å fremme langsiktighet og kvalitet i forskningssystemet er det nødvendig å prioritere forskerinitierte prosjekter som tildeles enkeltforskere i nasjonal konkurranse (tilsvarende fri prosjektstøtte)
  • Å sikre utviklingen av yngre forskere gjennom muligheten til å konkurrere om relevante stillinger ved lærestedene. Dette er viktig for å sikre rekrutteringen av fremtidens forskere.
  • Det må gis bedre tid og anledning for klinikere til å drive med forskning. Særlig bør det tas initiativ til å fremme den grunnleggende medisinske forskningen og forskerutdanning av leger tidlig i karrieren.
  • Det er behov for økt forskermobilitet mellom lærestedene i Sverige, men også internasjonalt, for å fremme innovasjon, utveksling av forskningsideer og etablering av nye forskningsmetoder.

Det er interessant å lese hvordan det svenske forskersamfunnet nå ønsker en dreining bort fra en for sterk satsing på støtte til store forskergrupper på bekostning av mindre grupper som har tilsvarende kvalitet. I rapporten påpekes det at denne praksisen har medført en del uønskede resultat. For det første har støtte til store sentre og strategiske miljøer gitt en sementering av forskningsstøtte og gitt lite fleksibilitet til å håndtere nye hypoteser, erfaringer og gjennombrudd. For det andre har det gitt en lavere terskel for at de store sentrene har beholdt støtte sammenliknet med bedre medisinske forskningsmiljøer, og for det tredje har det medført at det er vanskeligere å sikre likestilling mellom kjønnene i tildeling av forskningsmidler.

Det reises også motforestillinger mot satsingen på å rekruttere verdensledende forskere til Sverige. Vetenskapsrådet har bevilget opp til 15 millioner kroner i året for ti år til enkeltforskere, mens mange svenske fremragende forskere innen ulike viktige helseområder ikke har fått støtte. Å rekruttere internasjonale toppforskerne har heller ikke vært godt nok forankret blant svenske forskere.

Gjennomgangstonen er at Vetenskapsrådet bør prioritere forskerinitiert forskning på bekostning av satsing på forskningsmiljøer. Det er de kreative og konkurransedyktige forskerne som skal prioriteres og så er det lærestedenes oppgave å sikre sterke forskningsmiljøer. Nå presiseres det i rapporten at det kan være nødvendig med tematisk strategiske satsinger ut fra samfunnsbehov, men at det aldri bør skje på bekostning av fri prosjektstøtte.

Det er alltid nyttig å se til de nordiske kollegaene våre for å lære av erfaringene deres. Sverige har vært og er fortsatt et av de ledende landene innen medisinsk forskning. Jeg syntes derfor det var svært interessant å lese denne rapporten. Vi kan i alle fall konkludere at satsingen på virkemiddelet Fri prosjektstøtte i Forskningsrådet, er i tråd med anbefalingene fra Sverige.