Forskningsutstyr og kjernefasiliteter

For en uke siden fordelte Forskningsrådet 400 millioner til forskningsutstyr. Dermed har de fordelt nærmere en milliard kroner til forskningsutstyr i løpet av en toårsperiode. Dette er viktig for norsk forskning og kan bidra til at vi lykkes enda bedre internasjonalt.

Igjen opplevde jeg at vi vant fram med en av søknadene våre. Forrige gang koordinerte vi en nasjonal søknad om å ruste opp biobanker - blant annet biobanken vår på Levanger som er knyttet til Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Det ble bevilget 80 millioner kroner til biobankprosjektet.

Årets suksess for fakultetet var gjennomslag for søknaden NORBRAIN. Denne gangen var det hjerneforskningen vår som vant fram med forskningsutstyr for 80 millioner kroner – det største beløpet som ble bevilget ved årets tildeling.

NORBRAIN-søknaden var et samarbeid mellom hjerneforskningsmiljøet i Oslo og Senter for hukommelsesbiologi/Kavli-instituttet og MILab ved Det medisinske fakultet på NTNU. Resultatet skal bli en samlet nasjonal infrastruktur for nevroforskning.

Vi har ved fakultetet etablert Norwegian Brain Centre. NTNU har brukt 42 millioner kroner for å bygge om Medisinsk teknisk forskningssenter for å gi gode lokaler til Senter for hukommelsesbiologi og Kavli-instituttet. Med årets tildeling av forskningsutstyr er vi sikret ønsket laboratorieutstyr i senteret. Målsettingen er at flere gode miljøer ved NTNU skal knytte seg opp til dette forskningsmiljøet.

Noe av hensikten med bevilgningene til nasjonale infrastrukturer som biobanker og laboratorier for hjerneforskning, er at de skal være tilgjengelige for andre forskningsmiljøer enn de som ha fått pengene. Slik utnyttes utstyret på best mulig måte og det bidrar til å skape landslag i forskning.

Ved fakultet etablerer vi nå tilsvarende kjernefasiliteter innen flere områder. Vi har innsett at vi må prioritere de viktigste laboratoriene våre og gjøre de tilgjengelig for alle miljøene ved fakultetet, men også for andre forskningsgrupper ved NTNU og ved andre institusjoner.

Inspirasjonen har vi hentet fra det medisinske fakultetet i Bergen. De startet med kjernefasiliteter for en tid tilbake og har gode erfaringer med at dette bidrar til mer ressurser til den viktigste forskningsstrukturen og mer samarbeid om forskning.

Samtidig med etableringen av kjernefasiliteter så innfører vi lik betaling for alle som bruker laboratoriene. Forskningsgruppene som driver kjernefasilitetene må betale det samme som andre forskningsgrupper. Slik vil alle oppleve at utstyret er et felleseie og bidrar til at vi unngår at flere grupper skaffer seg det samme utstyret.

Dette er i tråd med Forskningsrådets tankegang om å tildele penger til forskningsutstyr som skal være tilgjengelig på nasjonal basis. Det er bare et stort problem som vi har oppdaget. Forskningsgrupper fra andre institusjoner må betale moms for å bruke utstyret vårt. Dette ødelegger med tankegangen om felles bruk av nasjonale kjernefasiliteter og det vi har tenkt å gjennomføre ved fakultetet.

Vi håper derfor at skattemyndighetene vil bidra til at vi finner en god løsning på dette. Det virker ikke lurt at alle institusjoner må skaffe seg dyrt forskningsutstyr. Uansett tror jeg at tankegangen bak kjernefasiliteter er riktig. Vi får håpe vi lykkes.

Det er nok ingen andre fakultet som har lyktes bedre enn oss i disse to rundene med det som er definert som storskala infrastruktur. Vi ledet den søknaden som fikk mest penger i 2009 og vi gjorde det samme nå i 2011. I tillegg var vi deltaker i andre søknader. Det er positivt at vi klarer til å bidra til store søknader og jeg er stolt over at forskerne våre er flinke til å skape gode allianser. Det øker også sjansen for at vi lykkes med forskningen.

Jeg er overbevist om at årets tildeling av forskningsutstyr til hjerneforskningen vil bidra til å sikre Norges ledende posisjon innen området.