Verdensmesterskapet (VM) i fotball ble et høydepunkt for alle oss som elsker fotball. Vel det var kanskje ikke tilfelle for de som heier på Brasil. Likevel demonstrerte VM nok en gang hvordan Sør-Amerika fortsatt har en ledende posisjon innen fotball.

Sør-Amerikas posisjon innen forskning er ikke fullt så god. For siteringer (citation impact) justert for fagområde ligger kontinentet på rundt 0,8 når verdensgjennomsnittet er 1. Peru ligger på topp med verdier varierende mellom 1,2 og 1,6 de siste årene. Det skyldes at de fleste vitenskapelige publikasjonene (ca. 75 prosent) fra Peru er skrevet i et samarbeid med forskere utenfor Sør-Amerika. Argentina og Chile ligger like over 1, mens Brasil er som gjennomsnittet.

Det viser seg at de minst utviklede landene i Sør-Amerika tenderer til å ha mer internasjonalt samarbeid enn de andre. I Brasil hadde under fjerdeparten av publikasjonene i årene 2008-2012 utenlandske medforfattere. Tallene er noe bedre for Argentina og Chile, mens Bolivia, Equador og Paraguay ligger på topp.

Hvis vi ser på volumet av vitenskapelige publikasjoner i 2013 registrert i Elseviers database Scopus, så ligger Brasil langt foran alle de andre landene i Sør-Amerika. Brasil hadde 46 306 vitenskapelige publikasjoner registrert i databasen, mens tallene for Argentina og Chile var henholdsvis 9 337 og 6 794.

I løpet av de siste 20 årene har Brasil femdoblet forskningsproduksjonen sin og den representerer i dag to tredjedeler av volumet fra Sør-Amerika. Alle landene i Sør-Amerika utenom Venezuela, øker antallet publikasjoner hvert år. I 2013 utgjorde Sør-Amerikas andel av alle verdens vitenskapelige publikasjoner rundt fire prosent. I år 2000 var denne andelen rundt to prosent. Sør-Amerikas andel av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP) og befolkning er rundt fem til seks prosent.

Alle disse tallene kommer fra tidsskriftet Nature som i nummeret sitt 12. juni hadde en egen del om forskning i Sør-Amerika. Selv om det er mange gode eksempler på fremgang i forskningsaktiviteten i Sør-Amerika, så trenger kontinentet fortsatt hjelp til å bygge opp bærekraftige forskningsmiljøer. Det er bare Brasil som bruker mer enn en prosent av BNP på forskning. En av hovedutfordringene er å få de unge forskertalentene til å satse på en karriere i hjemlandet.

Likevel oppfatter jeg en positiv undertone i det som skrives om forskning i Sør-Amerika. Det er tross alt bare en generasjon siden mange av de ledende landene var diktaturer. I Argentina har for eksempel antallet doktorgrader blitt tidoblet i årene mellom 2000 og 2010.

Den største bekymringen for om landene i Sør-Amerika skal ta igjen de andre landene når det gjelder investeringer i forskning, patenter og utdanning, ligger i ustabiliteten og den sosiale uroen som fortsatt sees i land som Argentina og Brasil.

Brasil viste at de var i stand til å gjennomføre verdensmesterskapet i fotball på en svært tilfredsstillende måte. Riktignok var det mange diskusjoner rundt pengebruken, men det må ikke glemmes at mange av investeringene ble gjort i infrastruktur som kommer store deler av befolkningen til gode. Uansett viste VM at Brasil er et land som kan sette seg ambisiøse mål og gjennomføre. Det blir spennende å se om landet kan sette seg tilsvarende ambisiøse mål for forskning og utdanning.

Brasil er for tiden ikke best i fotball i Sør-Amerika, men helt klart viktigst for at kontinentet skal hevde seg bedre innen forskning. Det skal bli spennende å følge utviklingen.