Fra opera til hjernevask

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sist fredag var jeg på en operaforestilling i Riga. Det var en opera av Gaetano Donizetti som på Latvisk het Milas Dzeriens, men som kanskje flere kjenner som L’elisir d’amore - Elskovsdrikken. Operaen hadde premiere i Milano i 1832.

Jeg hadde ikke kunnskap om hvor kjent denne operaen var på forhånd, men det er vel slik man i blant får gode kulturopplevelser – lave forventninger på forhånd kan gi gode resultater.

Det var datteren vår som for tiden er praktikant på ambassaden som inviterte foreldrene med på forestilling. Riga er en vakker by, men man merker at de er inne i en vanskelig økonomisk periode.

Etter forestillingen så jeg debatten om programmet Hjernevask fra kvelden før på NRK. Det er enkelt å være oppdatert om hva som skjer på NRK når programmene legges ut på internett. Debatten var av spesiell interesse siden en av prodekanene ved Det medisinske fakultet deltok som tvilling og fagperson. Helge Klungland er som broren professor i genetikk.

Det har blitt en interessant diskusjon i forløpet av serien til Harald Eia. Jeg er enig i at enkelte norske samfunnsvitere framstår som lite gjennomtenkte i serien – slik at du får følelsen av at dette kan ikke være sant. Nå viste nok diskusjonen på Dokkhuset at disse forskerne er mer reflekterte enn hva som kommer fram i serien – at programskaperne hadde falt i ”Brennpunktfella” og at vinklingen ble viktigere enn å gi en balansert framstilling.

Det er allikevel bekymringsfullt at det er et så sterkt skille mellom biologisk og samfunnsvitenskapelig forskning, og inntrykket til tross for vinklingen, er at biologiske forskere er langt mer villige til å akseptere samfunnsvitenskapene enn motsatt.

Å utelukke biologiske forskjeller i for eksempel kjønnsforskningen, vil framstå som meningsløst hvis du har studert hvordan for eksempel hormoner gir ulik adferd.

Det snedigste innlegget kom likevel fra en av biologene. Professor Inger Nordal mente at biologer ikke burde forske på mennesket. Dette fordi man ikke klarer å ha standardiserte forsøksbetingelser og ikke kan manipulere mennesker som dyr og planter.

Det hadde stått dårlig til med medisinsk forskning hvis biologer skulle følge Nordals råd. Kreftforskning og annen medisinsk forskning, samt behandling ville i alle fall stagnere. Selvfølgelig kan man finne ut mye om biologiske virkninger ved å studere menneskene, men det krever selvfølgelig andre metoder og mer tålmodighet.

Medisinsk forskning er en møteplass for ulike forskningstradisjoner. Ved fakultetet vårt og i forskningen vår, har vi en fin blanding av samfunnsvitere, humanister, biologer, teknologer og medisinere. Alle kan bidra til å gi oss økt kunnskap om sykdommer, kroppen og menneskelig adferd.

Forhåpentligvis var spissformuleringen til professor Nordal et forsøk på å poengtere at det ikke er enkelt å si noe om den relative betydningen av arv og miljø for forskjeller mellom mennesker. For mange egenskaper er dette mulig – her er det nok å vise til mange års seriøs tvillingforskning.

Det er positivt at forskning og forskningsmetoder diskuteres i beste sendetid. Sannsynligvis ville ikke serien ha fått så stor oppmerksomhet hvis det hadde vært en annen programleder. Harald Eia bidrar til å få fram en viktig diskusjon.

Det er ikke vanskelig å påpeke svakheter ved serien ut over ensidig vinkling. En blanding av forskere av ulik kvalitet, særheter som KvinneAkademiet, fravær av biologer og varierende grad av kritisk journalistikk, kan gi serien mindre gjennomslag enn det den fortjener.

En av forskerne i serien som har vært mest synlig i media, er kjønnsforsker Jørgen Lorentzen. Han føler seg forulempet, ensidig fremstilt og lurt av Eia. Jeg leste en av artiklene hans for å se hva han forsker på – Masculinities and the Phenomenology of Men’s Orgasms. Artikkelen har også blitt omtalt av andre. Jeg tror uansett at han også ville ha hatt glede av et nærmere samarbeid med biologer.

Operaen Elskovsdrikken bevegde seg også i spenningen mellom kjærlighetsliv og biologi. Den fattige bonden Nemorino er forelsket i den rike Adina, men vinner ikke hennes kjærlighet. En slu omreisende selger gir seg ut for å være doktor og selger han en elskovsdrikk som ikke er noe annet enn vin.

Elskovsdrikken virker og til slutt får Nemorino drømmekvinnen. Ingen har sagt at forholdet mellom biologi og andre områder er enkelt.
 

Powered by Labrador CMS