Fra utdanning til bedre helsetjeneste

Tirsdag møtte vi helseministeren igjen. Det var en god start på innspurten fram til sommeren. Dekanene ved de medisinske fakultetene ønsker å ha et godt samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og derfor er disse møtene viktige. Denne gangen var Frode Vartdal med for første gang som ny dekan ved Universitetet i Oslo.

I januar skrev jeg om den internasjonale rapporten om helseutdanningene som var publisert i Lancet – ”Health professionals for a new century: transforming education to strengthen health systems in an interdependent world”. I denne rapporten ble det flere ganger poengtert hvor viktig det er med et nært samarbeid mellom utdanningssektoren og helsetjenesten – utdanningssektoren er blant annet viktig for å bedre helsetjenesten:

”… the interdependence of the health and education sectors is paramount. Balance between the two systems is crucial for efficiency, effectiveness, and equity… the educational system must respond to the requirements of the health system. However, this tenet does not imply a subordinate position of the education system. We see educational institutions as crucial to transform health systems. Through their research and leadership functions, universities and other institutions of higher learning generate evidence about the shortcomings of the health system, and about potential solutions. Through their educational function, they produce professionals who can implement change in the organisations in which they work.”

Dette er i tråd med at universitetene ønsker å ta en større rolle i spesialistutdanningen av leger. Spesialistutdanningen var igjen et av temaene vi diskuterte med helseministeren. Fakultetene er klar til å ta ansvaret for den teoretiske utdanningen og kvalitetssikre utdanningsløpene, men vil selvfølgelig gjøre dette i nært samarbeid med helsemyndighetene og Legeforeningen.

Flere har reist spørsmål om den teoretiske utdanningen til norske spesialister er god nok. Det er godt mulig at den teoretiske utdanningen er god nok. Problemet er at det er vanskelig å dokumentere kvaliteten. I mange land er det innført spesialisteksamen og det kan bidra til større fokus på teoretisk kunnskap samt at slik kunnskap dokumenteres. Ambisjonen vår må være at vi skal ha spesialistutdanninger på et høyt internasjonalt nivå slik ambisjonen vår er for grunnutdanningene av leger.

Det er vanskelig å diskutere spesialistutdanningen av leger uten å komme inn på forslaget om å erstatte turnustjenesten med nybegynnerstillinger for leger. Vi er opptatt av at vi ser helheten i utdanningsløpet for leger fra grunnutdanning, til nybegynnerstillinger, spesialisering og til opprettholdelse av spesialitet. I et slikt løp må universitetene ha en sentral rolle.

De medisinske fakultetene tok opp i møtet med helseministeren at det må bli lettere å bruke kommunehelsetjenesten som praksisarena for studentene våre. Hvis vi skal lykkes i å styrke helsetjenesten utenfor sykehusene, så må også mer av utdanningen foregå utenfor spesialisthelsetjenesten. For å få til dette er vi avhengig av at helsemyndighetene legger til rette for praksisplasser – det må være en plikt å ta i mot studenter, men det må også være økonomisk mulig å ta i mot dem. De regionale helseforetakene mottar en økonomisk kompensasjon for å ha studenter og slik bør det også være for kommunehelsetjenesten. Hvis studentene ikke møter engasjerte og positive undervisere, vil det bli en dårlig rekrutteringsarena.

Den siste saken vi tok opp var et ønske om å ha personer fra universitetene i helseforetaksstyrene og særlig universitetssykehusstyrene og styrene for de regionale helseforetakene. De medisinske fakultetene har helt bevisst tatt inn ledere fra helseforetakene i styrene sine for å sikre et best mulig samarbeid mellom de to sektorene. Tilsvarende er det viktig at forskning og utdanning har en klar stemme i styrene til helseforetakene. Vi har en fantastisk mulighet i Norge til å klare å integrere enda bedre helse- og utdanningssektoren siden staten eier både sykehus og universitet.

Vi ble igjen tatt godt i mot av helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Hun har en av de vanskeligste jobbene i Norge, men har klart å bevare engasjementet og gløden for å bedre helsetjenesten. Jeg tror at slike møter er nyttige for begge parter.