Jeg har tidligere skrevet om universitetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger i Norge. Helsedirektoratet leder nå et stort arbeid som vil ende opp med forslag om hvilke endringer som bør gjennomføres. De tar utgangspunkt i en rekke faktorer som vil påvirke behovet for endringer som fagutviklingen innen medisin, teknologisk utvikling og samhandlingsreformen.

De medisinske fakultetene er fortsatt innstilt på å ta en større rolle og ønsker å bidra til at Norge også i fortsettelsen får en fremtidsrettet og god spesialistutdanning.

Samtidig skal vi også se på hvilke endringer som skjer i andre land. I sommer kom den svenske rapporten Översyn av läkarnas specialitetsindeling som vil legge rammene for fremtidens spesialistutdanning i Sverige. De forventer å gjennomføre forslagene fra 1. januar 2014.

Drivkraften i Sverige har vært å foreslå en modell som bedre ivaretar befolkningens behov for helsetjeneste. De gjennomførte analyser ut fra flere perspektiv og fant særlig to utviklingstrender som vil ha stor betydning for fremtidens helsetjeneste og spesialistutdanning – økte psykiske vansker hos barn og unge og den aldrende befolkningen med økt behov for helsetjeneste.

En av svakhetene de påpeker i dagens spesialistutdanning i Sverige, er at utdanningen forlenges unødvendig på bekostning av for eksempel forskningskompetanse. Det forklares ved at utdanningselementer i hovedspesialitetene er unødvendige i de seinere valgte grenspesialitetene. Svenskene ønsker å sikre kompetanse som møter befolkningens behov, sikre tilgangen på spesialister og legge til rette for forskning og utviklingsarbeid.

Den svenske rapporten foreslår, som det er i en del andre europeiske land, en felles kunnskapsbasis/ «common trunk» på tvers av flere hovedspesialiteter. De fjerner grenspesialitetene. De foreslår heller at hovedspesialiteter kan påbygges med tilleggsspesialiteter som kan være de samme for flere hovedspesialiteter.  

Alle indremedisinske fag som mage og tarm-, lunge-, hjerte- blod-, og nyresykdommer blir dermed hovedspesialiteter, men med en felles basis. Innen kirurgi foreslår de for eksempel tilsvarende at hovedspesialitetene kirurgi, urologi, plastisk kirurgi og karkirurgi skal ha en felles basis. Et eksempel på en tilleggsspesialitet er nevroradiologi som kan være en påbygging på spesialitetene nevrokirurgi, nevrologi eller radiologi.

I Sverige foreslås fire nye spesialiteter som følge av de utviklingstrendene de beskriver. Det er skolehelse som en tilleggspesialitet til barne- og ungdomsmedisin, barne og ungdomspsykiatri og allmennmedisin, alderspsykiatri som tilleggsspesialitet til psykiatri og geriatri, palliativ (lindrende) medisin som tilleggsspesialitet til alle kliniske spesialiteter og smittevern og infeksjonskontroll som tilleggsspesialitet til infeksjonsmedisin og klinisk bakteriologi og virologi.

I utgangspunktet har Sverige allerede i dag flere spesialiteter enn hva vi har i Norge - 57 versus 43. Ytterpunktene internasjonalt er Canada og Sør-Afrika med rundt 30 spesialiteter, mens Australia og USA har nærmere 80. Det viser at vi ikke nødvendigvis kan kopiere andre.

Det er allikevel ingen tvil om at de endringene de foreslår i Sverige er interessante også sett fra et norsk perspektiv. Vi bør vurdere om vi skal satse på en tilsvarende struktur med en felles basis/ «common trunk» for flere spesialiteter. Jeg synes også at tanken om tilleggsspesialiteter som kan være en påbygging på flere hovedspesialiteter er et interessant forslag. Det likner også på Legeforeningens forslag om kompetanseområder som bygger på flere spesialiteter.

I tillegg bør vi nok ha noen felles læringsmål som gjelder alle spesialitetene. Det kan være forskning, ledelse, pasientsikkerhet, kvalitetsforbedring, kunnskapshåndtering, kommunikasjon og akuttmedisin. Selv om dette er elementer som vi legger inn i grunnutdanningen av leger, så må vi huske at omtrent halvparten av norske leger er utdannet i utlandet.

De fire medisinske fakultetene møtes igjen i januar for å diskutere spesialistutdanningen av leger. Tilsvarende møte i fjor endte med et felles dokument. Du skal bli orientert om hva vi blir enige om denne gangen.