Fremtidsrettet legeutdanning
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
1. oktober leverte Prosjektgruppa for gjennomgang av medisinstudiet rapporten: En fornyet og fremtidsrettet legeutdanning ved NTNU. Jeg må innrømme at jeg har gledet meg til å lese denne rapporten og diskutere hvilke forslag, om ikke alle, vi bør implementere.
Det medisinske fakultet ved NTNU har de siste årene vært det vanskeligste medisinstudiet å komme inn på med et primærvitnemål. Det har vi tatt som et uttrykk for at vi har klart å skape både et godt studium og et godt studentmiljø.
Samtidig er det en utfordring å ligge på topp. Det kan fort bre seg en holdning om at det vi gjør er best og at vi ikke trenger å tenke på hva vi bør gjøre bedre. Utgangspunktet for arbeidet med en gjennomgang av medisinstudiet vårt, har nettopp vært at det finnes mye rom for forbedring og at helsetjenesten har endret seg med nye behov for kompetanse hos de nyutdannede legene.
Målet vårt er at studentene våre skal reise rundt som ambassadører til venner og kjente og formidle med stort engasjement at Trondheim er stedet, hvis du skal studere medisin. Vi ønsker tilsvarende at både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten skal oppleve at kandidatene våre med et vitnemål fra NTNU både har kunnskap, ferdigheter og holdninger som utmerker seg når de rekrutterer nyutdannede leger.
Prosjektgruppen har kommet med mange forslag til endring. Det viktigste forslaget er styrket studieledelse. De foreslår at det opprettes et Kontor for studieledelse med en programleder og seks årsledere, samt stillingsandeler for tre nye langsgående fag; vitenskapelig kompetansebygging med masteroppgave, kommunikasjon, lege- og pasientrollen inkludert mentorordning, og forebygging og helsefremmende arbeid.
Gruppen foreslår blant annet at det opprettes et professorat i helsefremmende og forebyggende medisin ved fakultetet. Den nye professoren skal koordinere den undervisningen som gis på området i dag og styrke fagområdet som et langsgående fag. I mentorprogrammet ønsker de at alle studentene i grupper får et mentorteam bestående av en allmennlege og en sykehuslege som følger studentene i gruppen gjennom hele studiet.
De har også foreslått et pedagogisk lærings- og utdanningssenter som skal sikre bedre oppfølging og støtte til lærere. Dette er allerede vedtatt opprettet ved fakultetet med den spennende forkortelsen PLUS (pedagogisk, lærings- og utdanningssenter).
Videre ønsker prosjektgruppen å styrke undervisningen innen rus og psykiatri. Blant annet foreslås det å redusere utplasseringen i somatisk sykehuspraksis til fordel for psykiatrisk praksis.
Det foreslås også å øke vektleggingen av ferdighetstrening i studiet. I dag har vi ulike ferdighetslaboratorier spredt utover i klinikkene, men gruppa foreslår at vi samler all ferdighetstrening til et felles senter lokalisert sammen med dagens Medisinsk SimulatorSenter.
Det er bred enighet i prosjektgruppen om at eksamensordningen ved fakultetet har et forbedringspotensial. Det gjelder både den muntlig-praktiske og den skriftlige eksamen. Forslaget går ut på å innføre OSCE (Objective Structured Clinical Examination) med langt flere eksamensstasjoner enn vi har i dag og at alle studentene testes likt. Slik får vi testet flere kliniske ferdigheter og får dermed et bedre bilde av studentens kompetanse. På den skriftlige eksamen foreslås det å fjerne essaydelen og bare ha flervalgsoppgaver.
Det er et sterkt ønske om å øke de studentaktiviserende læringsformene. Problembasert læring (PBL) vil fortsatt være en bærebjelke i studiet, men det foreslås å innføre Teambasert læring (TBL) som til nå bare har vært testet ut i et semester. TBL innebærer forberedelse på egenhånd før oppmøte i auditoriet der de får et lærerstyrt undervisningsopplegg med konkrete oppgaver de skal svare på individuelt og i grupper. Dette gjør at TBL er mindre ressurskrevende enn PBL samtidig som det innebærer gruppearbeid, umiddelbar tilbakemelding fra lærer og plenumsdiskusjon.
I rapporten er det flere andre tiltak som foreslås som går på blant annet mer bruk av primærhelsetjenesten som læringsarena, tverrprofesjonell samarbeidstrening og mindre timebelagt undervisning.
Jeg kan ikke oppsummere denne rapporten i et kort blogginnlegg, men den viser stor entusiasme i fagmiljøene våre for å beholde posisjonen som det beste medisinstudiet. Det krever fornyelse, økt vektlegging av kvalitet i utdanningen og et innhold som er tilpasset både nasjonal og global virkelighet.
(Toppbildet er tatt av Geir Mogen/NTNU)