«Et stort økonomisk tap for medisinsk forskning». Dette var overskriften på et innlegg de tre andre medisinske dekanene og jeg hadde i Aftenposten i oktober 2011. Bakgrunnen var Regjeringens forslag om å fjerne gaveforsterkningsordningen fra og med 2012. Den gikk ut på at Kunnskapsdepartementet ga et påslag på 25 prosent dersom private aktører ga mer enn tre millioner kroner til forskning ved universitetene og høgskolene.

Vi tapte i første omgang, men nå ønsker Regjeringen å innføre en ny gaveforsterkningsordning. I forskningsmeldingen (Lange linjer – kunnskap gir muligheter), som kom i mars i år, står det at Regjeringen vil: «i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 komme tilbake til Stortinget med et forslag til en ny gaveforsterkningsordning som bygger opp under de overordnede forskningspolitiske prioriteringene».

Det står også i forskningsmeldingen at «Regjeringen ønsker å bidra til at institusjonene som driver grunnleggende forskning skal ha et sterkere insentiv for å skaffe seg gaver fra private».

Det er svært positivt at Regjeringen nå vil gjeninnføre en gaveforsterkningsordning som styrker den grunnleggende forskningen. Dette er forskning som ofte har et langsiktig perspektiv, men som er avgjørende for å sikre ny kunnskap for fremtidens løsninger.

De medisinske dekanene er overbevist om at en ny gaveforsterkningsordning med vekt på langsiktig grunnleggende forskning vil bidra til at universitetene ivaretar oppdraget sitt og forblir aktive samarbeidspartnere for offentlige og private aktører. Erfaringen fra forrige runde med gaveforsterkning viste at særlig helseforskningen fikk glede av ordningen og at den bidro til å styrke samarbeidet mellom universitetene og aktører som de regionale helseforetakene.

Gaveforsterkningsordningen bør som tidligere være et virkemiddel for å styrke den langsiktige grunnleggende forskningen. Det er universitetenes oppdrag å ivareta grunnforskningen i tillegg til den mer anvendte forskningen, mens for eksempel helseforetakene har et oppdrag mot den mer anvendte helseforskningen.

Jeg er glad for at vi har et tett samarbeid mellom de regionale helseforetakene og universitetene. Etter helseforetaksreformen har det vært en markert økning i helseforskningen i Norge. Det skyldes at både Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og helseforetakene har prioritert klinisk forskning. Den felles forskningsinnsatsen vår mellom universitetene og helseforetakene, har blitt dreid mot mer anvendt helseforskning.

Siden bare rundt ti prosent av helseforskningsmidlene kanaliseres gjennom Forskningsrådet, så er den store veksten vi har sett i helseforskning vært forankret i HODs og helseforetakenes forskningsstrategi. En ny gaveforsterkningsordning som gjelder som sist for universitetene og høgskolene, kan bidra til en bedre jevnbyrdighet mellom sektorene i tillegg til å styrke den grunnleggende forskningen.

Gaveforsterkning er et viktig bidrag for å stimulere til økt privat finansiering av forskning. Det finnes nok penger i samfunnet vårt og stadig flere private bør oppfordres til å støtte forskning slik vi ser blir gjort i mange andre land. Ikke minst trenger vi økt finansiering av langsiktig grunnleggende forskning og flere personer som Trond Mohn og Fred Kavli og organisasjoner som Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. I 2011 skrev jeg et blogginnlegg med spørsmål om forskning lønner seg. Inspirasjonen fikk jeg fra en engelsk studie som hadde sett på avkastningen av medisinsk forskning. De fant at det tok i gjennomsnitt 17 år fra forskningen ble finansiert til det var mulig å beregne avkastning. Det viser behovet for langsiktighet innen helseforskningen.

Jeg tror også det er mulig å få flere visjonære private givere til å gi penger og knytte navnet sitt til langsiktig grunnleggende forskning. Jeg har tidligere brukt John D. Rockefeller som et eksempel på hvordan bidragene innen filantropi kan gi navnet en positiv opplevelse hundre år seinere.

De fire medisinske dekanene oppfordret i 2011 Regjeringen om å «revurdere forslaget om å fjerne gaveforsterkningsordningen. Vi tror at forslaget vil særlig ramme medisinsk forskning». Regjeringens endrede standpunkt viser at det er mulig å vinne fram med gode argumenter for å styrke forskningen. Det er jeg glad for. Jeg er spent på hvordan den nye ordningen blir.