Medisinsk forskning gir stadig ny kunnskap om de ulike sykdommene og om hvordan vi kan oppnå bedre helse for stadig flere. Utfordringen er å ta i bruk den nye kunnskapen og endre gammel praksis.

Jeg har tidligere skrevet om at 30-45 prosent av pasientene våre sannsynligvis ikke får den best dokumenterte behandlingen og kanskje så mange som 20-25 prosent av pasientene får unødvendig behandling som også kan være skadelig.

Det krever derfor innsikt og kompetanse for å håndtere det store kunnskapstilfanget. Dette kan gjøres gjennom metodevurderinger og kunnskapsoppsummeringer, for deretter å omsette det til retningslinjer og ikke minst implementere det i helsetjenesten.

Forrige uke var jeg så heldig i å få delta på G-I-N 2012 i Berlin. Det er konferansen til Guidelines International Network som også feirer tiårs-jubileum. G-I-N har vært viktig i det internasjonale samarbeidet for å utvikle gode retningslinjer innen det medisinske feltet. Hensikten er å sikre en kunnskapsbasert helsetjeneste globalt.

Det er flere norske fagpersoner som har markert seg internasjonalt i arbeidet for kunnskapshåndtering. Jeg var blant annet til stede da et lite miljø på Sykehuset Innlandet presenterte forskningen sin. Under ledelse av Per Olav Vandvik har de et forskningsprogram som er kalt MAGIC (Making GRADE the Irresistible Choice). Hensikten er å lage en teknologisk og konseptuell plattform for å presentere retningslinjer som er enkle å bruke for de som behandler pasientene. Slik skal de bidra til et felles rammeverk for å utvikle retningslinjer, oppdatere retningslinjer og implementere de i helsetjenesten.

Forskningsmiljøet ved Sykehuset Innlandet har et bredt internasjonalt samarbeid. Det internasjonale samarbeidet som er en følge av organisasjoner som G-I-N, har bidratt til en mer koordinert innsats for å utarbeide gode retningslinjer.

Kunnskapshåndtering bør også være et viktig element i medisinutdanningen. Her har Universitetet i Oslo vært ledende i landet med utviklingen av KLoK – faget som står for kunnskapshåndtering, ledelse og kvalitetsforbedring. Dette faget ble nylig presentert i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Forfatterne av kronikken fremhever at «leger må kunne beherske metoder og strategier for å innhente og ta i bruk gyldig og oppdatert kunnskap» og «leger må forstå systemene de jobber innenfor og ha kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan bidra til å kvalitetssikre og forbedre disse systemene». Vi arbeider ved fakultetet vårt for å bedre undervisningen på dette feltet.

Konferansen i Berlin viste at det fortsatt er mange utfordringer i arbeidet for å utarbeide gode retningslinjer og implementere ny kunnskap i helsetjenesten. God kunnskapshåndtering krever økonomiske ressurser, internasjonalt samarbeid, riktig tverrfaglig kompetanse, gode metoder, brukermedvirkning, åpenhet rundt prosessene, mulighet til å dokumentere endringer og god forankring i helsetjenesten for å nevne noen. Det er også store forskjeller mellom landene i hvordan slikt arbeid har blitt prioritert.

Jeg var til stede på konferansen på bakgrunn av det arbeidet jeg har vært med på innen European Medical Research Councils og rapporten «Implementation of Medical Research in Clinical Practice». Anbefalingene i denne rapporten var i tråd med det som ble presentert på konferansen, men ga meg også fortsatt inspirasjon til å arbeide for at ny kunnskap blir implementert i helsetjenesten til beste for pasientene.

Berlin er i seg selv verdt et besøk, og det ble ekstra bra med G-I-N og MAGIC.