Gir forskning bedre behandling?

Ideelt sett så skal ny kunnskap om nye og bedre behandlingsmetoder tas i bruk i helsetjenesten. Slik gir ny forskning muligheter til at pasientene skal oppleve stadig bedre behandlingsresultat.

Virkeligheten er ikke alltid slik. Studier viser at det kan ta lang tid før nye behandlingsmetoder tas i bruk. Dette kan skyldes manglende kunnskap hos de som behandler pasientene, men også manglende rutiner for stadig å bedre helsetjenesten.

Kanskje er de nye behandlingsprinsippene vel kjent i fagmiljøet og er beskrevet i retningslinjene på enheten, men ingen vet om de gjennomføres. Det mangler ofte systematiske registreringer over hvilken behandling pasientene får.

Jeg har tidligere skrevet hvor viktig det er at vi får på plass kvalitetsregistre som gir informasjon om hvilken behandling den enkelte pasient får, slik at vi kan evaluere om behandlingen samsvarer med internasjonale retningslinjer.

Norsk Cardiologisk Selskap som er en organisasjon for hjertespesialister og en spesialforening av Den norske legeforening, har arbeidet aktivt i 10 år for å få på plass et personidentifiserbart kvalitetsregister for de som har gjennomgått et akutt hjerteinfarkt. Det er for eksempel stadig oppslag i pressen om at hjertesykdom hos kvinner oppdages for seint. Med et kvalitetsregister vil det være mulig å dokumentere og forbedre behandlingen av kvinner som får akutt hjerteinfarkt.

For å forbedre kvaliteten trenger vi kunnskap. For akutte alvorlige sykdommer er det umulig å etablere personidentifiserbare registre med samtykke. Vi trenger personidentifiserbare registre hvis vi skal følge opp resultatene over tid og kunne følge pasientene mellom sykehusene. Tilsvarende har vi Kreftregisteret som har vært et viktig bidrag for å bedre kreftbehandlingen.

Heldigvis har Regjeringen nå foreslått å etablere et personidentifiserbart hjerte- og karregister. Dette skulle behandles i Stortinget 18. februar, men det er stadig noen som prøver å stoppe dette viktige registeret. Forhåpentligvis vil Norsk Cardiologisk Selskap lykkes i kampen for bedre kvalitetssikring av hjerteinfarktbehandlingen. Et tilsvarende register i Sverige har vist hvordan dårlig praksis kan endres.

Det er mange elementer som skal ivaretas på veien fra ny forskning til ny behandling. Ofte gjøres det kunnskapsoppsummeringer som ser på resultatene av mange ulike studier. Det er ønskelig med bred dokumentasjon når ny behandling skal iverksettes.

På bakgrunn av dokumentasjonen, så etableres det retningslinjer for behandling. Før var det vanlig at hvert enkelt sykehus hadde egne retningslinjer, mens målet i dag er å ha retningslinjer som er forankret nasjonalt – gjerne også internasjonalt. Det er vanskelig å argumentere for at svensker skal behandles forskjellig fra nordmenn.

I tillegg er det vanlig å gjøre kostnadsanalyser. Det er ikke slik at vi kan ta i bruk alle nye behandlingsmetoder som presenteres. Det må være et rimelig forhold mellom kostnadene og forventet nytte.

Det må også være en kultur for å endre praksis – stadig bedre kvaliteten av behandlingen. Kanskje har vi ikke vært flinke nok til å lære studentene våre om å ha fokus på dette. Ikke minst må vi lære av feil – feil i helsetjenesten må brukes aktivt for å forebygge nye.

Noen ganger kan man bedre behandlingen ved å fjerne etablerte behandlingsmetoder som mangler dokumentasjon eller som har vist seg å være mer til skade enn gagn. Det kan være rutiner som er etablert ut fra hva fagpersonene tror er fornuftig. Et eksempel er hvordan man tidligere brukte langvarig sengeleie som et behandlingsprinsipp. I dag vet vi at prinsippet om tidlig mobilisering bidrar til å redde liv og forebygge komplikasjoner ved mange ulike tilstander.

Vi skal være glad for at det foregår mye forskning for å bedre pasientbehandlingen. Heldigvis er norske pasienter positive til å delta i forskningsstudier – gjerne for at andre i samme situasjon skal få bedre behandling enn de selv fikk. Egentlig burde vi gjennomføre enda flere studier i Norge.

Norge har kanskje et spesielt ansvar for å bidra til at det globale kunnskapstilfanget øker om ulike sykdommer. Vi er et rikt land med en velregulert helsetjeneste hvor det er enkelt å følge pasientene over tid.

Så må vi klare å omsette ny kunnskap i bedre praksis rundt om i helsetjenesten. Neste gang du blir syk så vil du kanskje oppleve at nye forskningsresultater gir deg bedre behandling enn hva som har vært vanlig tidligere.