Global kunnskap
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På tirsdag besøkte utenriksminister Børge Brende NTNU. Det ble tid til møte med ledelsen ved NTNU og SINTEF, åpen forelesning og besøk ved Det medisinske fakultet. Vi har de siste årene hatt mange statsrådsbesøk ved fakultetet inklusiv statsministeren, men dette var første besøk av en utenriksminister. På Det medisinske fakultet var tema global helse og besøk på Kavliinstituttet.
Utenriksminister Børge Brende uttrykte stor begeistring over NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden». Han uttrykte også at utdanning bør vektlegges mer for å sikre en god utvikling i alle land.
I forelesningen sin snakket utenriksministeren mye om den økonomiske utviklingen globalt. Han uttrykte optimisme over at vi skal klare å løse utfordringene verden står overfor og at det skjer mye positivt. I løpet av de siste 30 årene har andelen som lever i ekstrem fattigdom gått fra 40 til 18 prosent. Ikke minst har de positive endringene i Kina vært formidabel.
Utenriksministeren var også fornøyd med hvordan det internasjonale samfunnet håndterte finanskrisen etter at investeringsbanken Lehman Brothers bukket under i 2008. Med en felles internasjonal politisk innsats klarte verdenssamfunnet å hindre en mye større økonomisk krise. Han var overbevist om at den felles innsatsen vil bli stående som en fremtidsrettet løsning når historien skal skrives.
Han viste også til eksempler på hvordan politikk har bidratt til økonomisk fremgang eller tilbakegang. Argentina var verdens tredje rikeste land i 1945, mens det i dag er langt nede på listene. På begynnelsen av 60-tallet var Kenya og Sør-Korea likeverdige i verdiskaping, mens i dag er verdiskapingen 22 ganger høyere i Sør-Korea.
Utenriksministeren var også opptatt av at stater sikrer seg et inntektsgrunnlag for å skape systemer som ivaretar utdanning, helse og velferd. Jeg hadde kanskje ikke trodd at en høyrestatsråd ville snakke om skatt for utvikling, men det viser at vi har fått en minister som er opptatt av å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling i landene.
På besøket ved Det medisinske fakultet viste vi potensialet i å koble teknologi og medisin for å bedre den globale helsetilstanden. Professor Sturla Eik-Nes presenterte et prosjekt for å utvikle ultralydutstyr som er tilpasset forholdene i Afrika. Han har ansvaret for et prosjekt i Sør-Afrika. Ultralydteknologi er ikke mindre viktig for pasienter i fattige land. På en rask og effektiv måte kan riktig diagnose stilles eller for eksempel status for fosteret ved graviditet avklares. Slik bidrar ultralyd til å redde liv og bedre prognosen.
Utenriksministeren lurte på om ultralyd bare ga diagnoser, men ingen behandlingsmessige konsekvenser i land som Sør-Afrika. Sturla Eik-Nes kunne forsikre om at grunnleggende data som for eksempel svangerskapslengde og morkakens posisjon kan ha stor betydning for helsen til både mor og barn. Ved funn blir kvinnene henvist til videre oppfølging.
Viktigheten av teknologimiljøene er åpenbar. Jeg bruker å si at ved NTNU så har teknologimiljøene et større potensial for å bedre den globale helsetilstanden enn det medisinske miljøet. Det er bare å tenke på hvordan rent vann og gode sanitære forhold kan forebygge sykdom og lidelser.
Møtet med utenriksministeren var også nyttig i forbindelse med arbeidet for HelseOmsorg21. HelseOmsorg21 skal bli en nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi på helseområdet. En av gruppene i dette arbeidet ser på de globale helseutfordringene, men det kan jeg skrive om seinere.
Utenriksministeren beskrev seg selv som teknologioptimist. Vi diskuterer i dag mulige løsninger for å bedre global helse uten helt å vite hvilke nye teknologier som dukker opp. Mobiltelefoner og Internett har gitt verden helt nye muligheter til å håndtere helseutfordringer. Sosiale medier var ukjente for ti år siden og kan også bidra til nye løsninger.
Det var noe diskusjon rundt at Norge ikke lenger skal ha en egen bistandsminister. Jeg tror det var et riktig valg. At utenriksministeren selv fronter arbeidet på utviklingsfeltet, kan gi området større politisk gjennomslagskraft og sikrer helheten i utenrikspolitikken. Etter å ha møtt og hørt på Børge Brende er jeg trygg på at han vil være en god representant for å fremme global helse. Vi har hatt en ledende rolle internasjonalt på området og det er ingen grunn til å tro at ikke det vil vedvare med en minister med god global kunnskap.