Man kan knapt åpne en avis uten å finne overskrifter som melder om krise i helsetjenesten. Opplevelsen er at dette har økt de seinere årene, men det er kanskje heller ikke overraskende ut fra at vi ønsker større åpenhet om prioriteringer og feil i helsetjenesten og at forventningene naturlig nok er høye for innbyggerne i et av verdens rikeste land.

Data viser at vi aldri har levd lengre og opplevd så god behandling og overlevelse for de som blir syke. Forventet levealder ved fødsel er i dag rundt 81 år (snitt av begge kjønn) og forventet levealder har økt med overkant av sju år siden 1960. For nyfødte dansker er den forventede levealderen to år kortere enn i Norge.

Hvis du var en 65 år gammel kvinne i Norge i 2009 så var den forventede levealderen videre 20 år mot 15 i 1960 og 17 år mot 13 hvis du var en mann. Disse tallene er fra den årlige helserapporten til OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) i 2011 (Health at a Glance Europe 2011).

I Norge har 80 prosent av befolkningen en opplevelse av at helsen er god. Tilsvarende tall for Sverige, Danmark og Finland er henholdsvis 79,9, 79,4 og 68 prosent. Vi har også gode tall for overlevelse etter en kreftdiagnose. Fem års overlevelse etter for eksempel livmorhalskreft og brystkreft er bedre enn i de andre skandinaviske landene. Særlig Danmark kommer dårlig ut i en del av kreftstatistikkene.

I den siste OECD-rapporten om helse (Health at a Glance Europe 2012) er det en oversikt over helsepersonell. Norge har 4,1 praktiserende leger per 1000 innbyggere. Tall fra Sverige er 3,8, Danmark 3,5 og Finland 3,3 praktiserende leger per 1000 innbyggere. Det er også en oversikt over sykepleiere hvor Norge har 14,4 sykepleiere per 1000 innbyggere, mens tallene fra Danmark, Sverige og Finland er henholdsvis 15,4, 11,0 og 9,6 sykepleiere per 1000 innbyggere.

Vi har omtrent like mange sykehussenger som Danmark og Sverige. Vi har 3,3 senger per 1000 innbyggere mot 3,5 og 2,7. Nå viser statistikken at vi har hatt den største nedgangen i sykehussenger i perioden 2000-2010. Gjennomsnittlig liggetid på sykehus er heller ikke så forskjellig mellom de tre landene – 4,5 (Norge), 4,6 (Danmark) og 5,7 dager (Sverige). Finland skiller seg ut både med antall sykehussenger (5,9 per 1000 innbyggere) og gjennomsnittlig liggetid på hele 11,6 dager.

Som hjertespesialist synes jeg også at det interessant å se på gjennomsnittlig liggetid for et akutt hjerteinfarkt. I Tyskland var liggetiden for et akutt hjerteinfarkt i 2010 10,6 dager, i Finland 8,1 dager, i Storbritannia 7,8 dager, i Frankrike 6,2 dager, i Sverige 4,7 dager, i Finland 3,9 dager og i Norge 4 dager.

OECD-rapporten har et kapittel om kvaliteten av behandlingen. Det inneholder en oversikt over innleggelser som burde vært unngått samt ulike oversikter som 30 dagers dødelighet etter sykdomstilfellene akutt hjerteinfarkt og hjerneslag. Igjen er resultatene langt bedre for Norge enn det europeiske gjennomsnittet og på nivå med Sverige og Danmark.

Så blir spørsmålet om vi likevel skal bruke mer penger på helse. Legeforeningen har gått ut med et budskap om at «vi kan og bør bruke mer på helse». Selv om Norge bruker mye på helse, har veksten i helseutgifter i Norge vært lavere i årene 2000-2010 enn i de fleste europeiske landene.

OECD-rapporten viser at Norge brukte 9,4 prosent av BNP på helseutgifter i 2010. Gjennomsnittet i de 27 medlemslandene i EU var 9,0 prosent. Sverige og Storbritannia brukte 9,6 prosent, mens Danmark var oppe i 11,1 prosent av BNP.

Vi skal være stolte over at vi har en god helsetjeneste i Norge – det viser også de europeiske statistikkene. Vi skal også være stolte over den innsatsen som er blitt gjort de seinere årene av ansatte i helsetjenesten for å bli mer effektive, for å omstille og for å redusere kostnader, samtidig som behandlingsresultatene har blitt bedre. Det viser at Norge har leger, sykepleiere og annet helsepersonell med høy kompetanse som brenner for å gjøre en god jobb og at vi utnytter ressursene godt.

Så må vi heller ikke glemme at slike statistikker ikke viser hele virkeligheten. Mange rapporterer at de opplever å ha for lite tid til pasientene, at de arbeider i nedslitte bygninger med uhensiktsmessig utstyr og at det blir lite tid til forskning, utvikling og utdanning. Det er viktig at slike innspill blir ivaretatt. Det er heller ikke slik at statistikkene alltid sammenlikner like størrelser.

Jeg synes ikke at utgangspunktet for diskusjonene våre fremover skal være at det er krise i helsetjenesten. Vi bør heller diskutere hva som blir viktig å prioritere for å få en enda bedre helsetjeneste. Det kan innebære at helsetjenesten får en noe større andel av felleskapets midler. Derfor blir det spennende å følge de politiske diskusjonene inn mot valget i høst. Vi skal være glade for at alle de politiske partiene i Norge ønsker å ha en fortsatt god offentlig finansiert helsetjeneste.