I idretten handler det om å skape en vinnerkultur og oppnå de beste prestasjonene. Det er skrevet mye om hvordan trenere tenker for å få til dette. De fleste har nok hørt om Nils Arne Eggens «Godfotteori». Den går blant annet ut på at det du er flink til, skal du øve mer på og den handler om å gjøre hverandre gode.

Jeg har tidligere skrevet om samarbeidet NTNU har med Olympiatoppen for «å utvikle en prestasjonskultur i egne organisasjoner, og å styrke prestasjonstankegangen i det norske samfunnet for øvrig».

I den samme bloggen skrev jeg om å prioritere klarere for å få fram gode forskningsgrupper. Vi har i flere år snakket om at vi deler ut «gullkort» til de beste. I strategien vår fra 2011 står det eksplisitt: «prioritering av de beste forskningsmiljøene». Det innebærer mer rom, tid og ressurser til de beste forskningsgruppene.

Det skal lønne seg å være god på et universitet å prestere den beste forskningen. Samtidig er selvfølgelig gullkortet avhengig av at prestasjonene vedvarer og at andre kan oppnå samme status hvis de lykkes tilsvarende.

I forbindelse med Nobelprisen til May-Britt og Edvard Moser forrige mandag hadde Dagens Næringsliv to dager seinere en lederartikkel med tittelen Nobel fortjeneste. I den stod det litt om hva vi bør lære:

«Nasjonen er i akademisk lykkerus, naturlig nok. Når champagnekorkene lander er det også viktige ting å lære. For eksempel har Det medisinske fakultet i Trondheim en uttalt policy på å dele ut «gullkort» til sine mest lovende forskere: «Vi gjør forskjell på folk. Noen får bedre service enn andre. Tanken er at dette inspirerer og er med og dra de andre opp», sier dekan Stig A. Slørdahl».

Jeg syntes det var kjekt at lederartikkelen viste til det arbeidet vi gjør for å bli et enda bedre fakultet. De omtalte også UiO-rapporten «Build a ladder to the stars». Jeg ble ikke mindre fornøyd med fortsettelsen i lederartikkelen:

«En gjennomgangsmelodi i rapporten er å satse tøffere på enkeltforskere og forskergrupper med et stort potensial, og gi dem frihet og penger. Med andre ord gjøre mer som Det medisinske fakultet ved NTNU: dele ut gullkort til de beste».

May-Britt og Edvard Moser ble intervjuet i Schrödingers katt like etter at de fikk Nobelprisen i medisin i forrige uke. Der ble de spurt om hva NTNU har hatt å si for dem: «Alt. De har støttet oss mentalt, med penger, med areal, med alt. Vi har gullkort».

Nå er selvfølgelig Nobelprisen noe eksepsjonelt som skyldes at vi har to helt spesielle forskere. Vi har vært heldige som har fått bidratt til at de har hatt optimale arbeidsforhold. Ikke minst har vi klart å holde dem i Trondheim. Jeg har i løpet av disse årene sett hvordan toppuniversitet i verden har gitt May-Britt og Edvard Moser svært gode tilbud for å få de til å flytte forskningsaktiviteten sin. Heldigvis lyktes vi i å beholde dem.

Vi har i dag flere forskningsmiljøer som er internasjonalt fremragende. Vi har blant annet et senter for fremragende forskning innen betennelse (CEMIR), to K.G. Jebsensentre; ett innen hjertetrening (CERG) og ett innen myelomforskning, et senter for forskningsdrevet innovasjon innen avbildning (MI Lab) og et europeisk forskningssenter innen smertelindring (PRC). Vi ser også at vi får fram nye unge eliteforskere ved fakultetet. NTNU har i år startet Stjerneprogrammet for unge toppforskere og fire av dem er ansatt ved fakultetet. Det skjer også mye spennende forskning rundt Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Nå er vi spent på hvordan vi har lyktes i første runden av Horisont2020.

Noe av styrken i det vi har fått til er det nære samarbeidet med det integrerte universitetssykehuset St. Olavs Hospital og de andre helseforetakene i Helse Midt-Norge. I et lite land som Norge trenger vi å forene kreftene for å få best mulig helseforskning. Derfor var det utrolig hyggelig at vi også kunne feire Nobelprisen sammen med St. Olavs Hospital og Helse Midt-Norge.

Nils Arne Eggen utviklet godfotteorien for å kunne beskrive treningsfilosofien sin. Det vi ønsker er å fremme fremragende forskning. For å lykkes må vi gjøre prioriteringer og vi mener at «gullkort» til de beste forskningsgruppene har vært et riktig virkemiddel. Slik sett har vi utviklet Gullkortteorien.