Helbrede, lindre og trøste

Lindring på St. Olavs Hospital. (Foto: Frode Nikolaisen, St. Olavs Hospital)
Lindring på St. Olavs Hospital. (Foto: Frode Nikolaisen, St. Olavs Hospital)

Sist fredag feiret Seksjon lindrende behandling (SLB) ved St. Olavs Hospital 20-årsjubileum. Lindrende behandling eller palliativ medisin/palliativ behandling som ofte brukes i dag, har som mål å redusere og lindre symptomene til en sykdom. Det er særlig på kreftområdet at dette fagfeltet har vært viktig for å fremme livskvalitet og redusere smerte.

Det er lett å glemme at dette er et relativt nytt fagfelt og feiringen på St. Olavs Hospital viste at svært mye har skjedd i løpet av få år. Da Stein Kaasa ble ansatt som professor i palliativ medisin i Trondheim i 1993, så var han den første i en slik stilling i Norden.

Professor Stein Kaasa kom fra Det norske Radiumhospital og der var det ikke på den tiden spesiell interesse for at det ledende kreftforskningsmiljøet skulle satse på dette fagfeltet. Palliasjon ble sett på som et lokalsykehusansvar. Da han begynte å forske på livskvaliteten til pasienter som fikk kjemoterapi, var det også mange kollegaer som var kritisk til at det var nødvendig å stille pasientene slike spørsmål om plagene deres.

SLB ble etablert i 1994 som den første palliative enheten i Norge. Kreftforeningen bidro med finansiering til både professoratet og til etablering av enheten. I løpet av få år ble denne enheten bygd opp til å bli en foregangsavdeling innen fagfeltet til glede for de sykeste pasientene, men også til å bli et verdensledende forskningsmiljø.

Professor Stein Kaasa var fra dag én opptatt av å bygge et internasjonalt nettverk Han regnes i dag som en av verdens fremste forskere innen området og ledet European Association for Palliative Care (EAPC) i perioden 2003-2007. I 2009 ble European Palliative Research Centre (PRC) etablert som en fortsettelse av forskningsgruppen Smerte og palliasjon ved NTNU og St. Olavs Hospital. Igjen bidro Kreftforeningen med viktig økonomisk støtte.

Miljøet har også vært opptatt av å bidra til utdanning. Ved PRC har de etablert et internasjonalt ph.d.-program innen palliativ medisin og denne høsten startet også en ny studieretning innen smerte og palliasjon på masternivå i klinisk helsevitenskap ved fakultetet.

Vi arbeider i Trondheim for å etablere det mest integrerte universitetssykehuset i Norge med tett kobling mellom pasientbehandling, forskning og utdanning. Slik er miljøet som er bygd opp rundt professoratet i palliativ medisin og SLB et godt eksempel på hvordan vi ønsker å få til en tett kobling mellom helsetjenesten og utdanningssektoren. Ikke minst er det viktig for at ny kunnskap tas i bruk til beste for pasientene.

I et av de faglige innleggene på 20-årsjubileet viste forsker og klinikksjef Jo-Åsmund Lund hvor vanskelig det er å få implementert forskningsresultatene i klinikken. Kreftforskning har vist at én gangs strålebehandling som smertelindring ved spredning til skjelettet, er like effektivt som ti strålebehandlinger. Likevel kunne han vise at ti år etter at dette var godt dokumentert gjennom flere vitenskapelige studier, fikk fortsatt 60 prosent av pasientene ti behandlinger.

Et aktivt forskningsmiljø som ved SLB bidrar til å motvirke dette og at ny kunnskap blir tatt i bruk. Det er ikke vanskelig å tenke seg at én strålebehandling er mye bedre for pasientene enn ti behandlinger og at det er bedre ressursutnyttelse. I tillegg bidrar et aktivt forskningsmiljø til at ny kunnskap etablereres til glede for pasienter i mange land.

SLB har helt siden starten lagt vekt på et tett samarbeid med kommunehelsetjenesten. Slik var miljøet i gang med Samhandlingsreformen lenge før den var tiltenkt. Erkjennelsen har hele tiden vært, som administrerende direktør Nils Kvernmo sa det i talen sin, «at pasientforløpene omfatter behandling og omsorg i sykehus, kommunehelsetjenesten og i hjemmet. Sykepleierne og leger bidrar derfor sterkt til at pasientene opplever én helsetjeneste».

Det som begynte som en liten enhet i Trondheim, er i dag blitt til syv palliative team i Midt-Norge. Flere av sykehusene har palliative senger og det er opprettet ressurssykepleiernettverk i flere kommuner. Alt skjer også i et tett samarbeid med Kompetansesenter i lindrende behandling, Midt-Norge.

Det var en tydelig stolt Stein Kaasa som holdt innlegg under markeringen. Jeg tror ikke at Nils Kvernmo og undertegnede var mindre stolt. Det er utrolig mye som har skjedd i løpet av disse 20 årene som bidrar til bedre livskvalitet for de sykeste pasientene og deres pårørende. Det er ikke alltid at vi kan helbrede i helsetjenesten, men vi skal alltid tenke på hvordan vi kan lindre og trøste. SLB vil derfor ikke bli mindre viktig de neste 20 årene.