Det medisinske fakultet har fått en ny visjon i løpet av året – ”Helse for en bedre verden”. Denne visjonen er godt tilpasset NTNUs nye visjon – ”Kunnskap for en bedre verden”.

Mandag og tirsdag var jeg på Den sjette konferansen for global helse og vaksinasjonsforskning i Oslo. I år var det også en jubileumskonferanse for Den norske legeforening. Det var en forsamling med stort engasjement og vilje for å bidra til å løse de globale helseutfordringene.

På konferansen presenterte Forskningsrådet sitt nye program for Global helse- og vaksinasjonsforskning (GLOBVAC). Programmet vil være på ca. 61 millioner kroner per år med første frist rundt 30. november. Programmet vil dekke global helse bredt med prioritet for prosjekter innen vaksinasjon og vaksinasjonsforskning, helsesystemer og helsepolitikkforskning, teknologi og metodeutvikling, og implementeringsforskning.

Det er en økende interesse for global helse og global helseforskning i Norge. Det viser deltakelsen på årets konferanse. Tidsskriftet for den norske legeforening har også nylig startet en temaserie om global helse. Hensikten er å formidle ny kunnskap og Norges rolle og innsats for å ”stimulere til økt interesse og diskusjon blant norske leger og medisinerstudenter”.

Det var mange ulike inntrykk på konferansen. Den store helsepersonellmangelen i Afrika er en stor utfordring. Afrika representerer 24 prosent av sykdomsbyrden i verden, men har bare tre prosent av helsepersonellet. I Sudan utdannes det for eksempel 3500 leger i året, men 2800 reiser fra landet etter endt utdanning.

Samtidig skjer det mye positivt. Dekan Mwapatsa Mipando ved universitetet i Malawi, holdt et optimistisk innlegg (Balancing locally relevant investment in a globalised environment) om at de unge universitetslederne i Afrika ønsker å ta en mer aktiv rolle i forskningen og utviklingen av egen framtid. Han omtalte seg selv som en del av ”yes we can-generasjonen”.

Innlegget var i tråd med at fokuset bør være på kapasitetsbygging i Sør. Det er disse landene som bør definere behovene sine for helsetjenester og hvilke problemstillinger de ønsker å forske på.

Ved middagen om kvelden ble jeg sittende ved siden av barnelegen Nahed Mikki fra Birzeit University på Vestbredden i Palestina. Hun hadde tatt doktorgraden ved Universitetet i Oslo, mens hun pendlet mellom Oslo og familien på Vestbredden. Det gjorde inntrykk å høre om hvordan livet var preget av grenseposter og stadige påminninger om at hun levde i et okkupert land.

Dagen etterpå holdt hun innlegg (The good, the bad and the ugly – education of medical researchers across borders) om hvordan det er å drive med forskning på Vestbredden og om erfaringene som doktorgradsstudent i Norge. Det er alltid nyttig å høre hvordan det er å komme til Norge som forsker og de utfordringene det gir for den enkelte.

Jeg deltok i en paneldiskusjon sammen med de andre breddeuniversitetene, Forskningsrådet og Helse Sør-Øst om hvilke strategier og aktiviteter vi har på universitetene og forskningsinstitusjonene for å styrke global helseforskning.

Budskapet mitt var at NTNU er opptatt av samfunnsoppdraget og om å bidra til å løse de store globale utfordringene. Det er mye helse relatert til både klimaendringer, aldrende befolkning, behovet for bærekraftig helsetjeneste, rent vann og energi. I den nye strategien til NTNU løftes også helse fram og målet er et økt engasjement blant teknologene, humanistene, samfunnsviterne og arkitektene om å bidra til å løse de globale helseutfordringene. Noen er allerede i gang.

Det medisinske fakultetet må være drivkraften som sikrer relevans og kompetanse om konsekvensene av manglende løsninger. Bergen har vært ledende i Norge innen global helse og både Oslo og Tromsø har hatt mer fokus på feltet enn oss, men nå har vi tatt tak i dette. Sammen med Helse Midt-Norge og St. Olavs Hospital har vi bestemt oss for en større satsing.

Snart lyser vi ut et professorat i global helse og en ny rådgiver er ansatt for å følge opp satsingen. I fjor lyste vi ut to stipendiatstillinger innen global helse og framover skal satsingen bli mer og mer synlig. Det er viktig for studentene våre at vi lærer fra kollegaene våre i Sør. Det er også viktig at studentene får et bredere perspektiv på helse.

På fakultetet har vi i første omgang prioritert et samarbeid med Nepal, Sør-Afrika og Sierra Leone. Jeg er overbevist om at dette vil bidra til at vi lever opp til visjonen vår om ”Helse for en bedre verden”. 20. oktober arrangerer vi forresten en global helsedag sammen med St. Olavs Hospital.