På tirsdag var det møte i Topplederforum for HelseOmsorg21. Dette ble første møte med den nye helseministeren, Bent Høie. Helseministeren benyttet anledningen til å signalisere hva som er viktig for den nye Regjeringen.

HelseOmsorg21 er også en nasjonal strategiprosess hvor det skal utvikles en forsknings- og innovasjonsstrategi for helse- og omsorgssektoren. For oss som er involvert i å utvikle den nye strategien HelseOmsorg21, var det godt å få bekreftet at arbeidet med HelseOmsorg21 vil bli videreført. Det er lagt opp til en bred og inkluderende prosess. I første runde kom det inn mer enn 200 innspill!

Bent Høie siterte videre statsminister Erna Solbergs utsagn om at de fleste utfordringer kan løses med ny kunnskap. «Kunnskap er helt avgjørende for å bygge landet». Slik var det kanskje ikke overraskende at Regjeringen vil satse på mer innovasjon, forskning og utvikling. Viktigheten av å satse på velferdsteknologi ble nevnt spesielt, men også flere kliniske studier, vektlegging av utprøvende behandling og forebygging.

Selvfølgelig vil en slik programerklæring inneholde mange punkt som allerede er prioriterte områder i helsetjenesten eller kanskje virker opplagte. Det var likevel ingen tvil om at den nye helseministeren er svært kunnskapsrik på helseområdet og gir sektoren store forventninger til nye positive tiltak.

Et av de temaene han omtalte mest var viktigheten av å sette pasientene og brukerne i sentrum. Brukermedvirkning i helsetjenesten har økt betydelig de siste årene, men det gjelder ikke nødvendigvis på alle områder. Bent Høie nevnte blant annet at brukerperspektivet må styrkes i forskning og utviklingsarbeid.

Dette var også ett av temaene for dagen i Topplederforumet. Innledere var avdelingsdirektør Gro Jamtvedt i Kunnskapssenteret og generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen.

Jeg var godt fornøyd med at Jamtvedt flere ganger nevnte rapporten «Implementation of Medical Research in Clinical Practice» fra European Science Foundation. En av hovedanbefalingene i denne rapporten som både hun og jeg deltok i arbeidet med, var at pasientene bør være deltagende i hele forskningsprosessen fra prioritering av prosjekter, planlegging og utføring av forskningen, og til rapportering og implementering.

Eller som det sto i rapporten som en hovedproblemstilling: «Although patients are the principal “end-user” of research, they are often not involved in the research generation, funding and implementation process. Involving patients actively in research represents a significant culture change and requires a number of barriers to be addressed including people’s attitudes and levels of awareness”.

Ryel problematiserte begrepet brukere. Er det for eksempel enkeltpasienten som har hatt kreft eller er det Kreftforeningen som får inn historiene og problemstillingene til mange pasienter, som best representerer brukerne. Det ble også en diskusjon om hvor mange brukere som bør være representert før det oppleves likeverdig i en forsamling. Det er ikke nødvendigvis enkelt å ivareta brukerperspektivet alene i en gruppe med for eksempel 5-10 professorer.

De regionale helseforetakene har under ledelse av Helse Nord fått i oppdrag å utarbeide retningslinjer og iverksette tiltak for større grad av brukermedvirkning i forskningens ulike faser. Dette kom i Oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene for 2013. Jeg tror både forskere og brukere ser fram til resultatet av dette arbeidet.

Helseministerens engasjement for brukermedvirkning var også koblet opp mot viktigheten av at den enkelte tar ansvar for egen helse. Helse er ikke nødvendigvis fravær av sykdom og plager, men å kunne håndtere hverdagen eller som Høie sa «helse handler om mestring».

PS. I år blir jeg med igjen og gror bart i forbindelse med Movember.