Helse i hver bok?

Nylig publiserte Tidsskrift for Den norske legeforening en artikkel med tittelen Kulturell og musikalsk aktivitet blant norske leger. Nylenna og Aasland beskrev i artikkelen en høy kulturell og musikalsk aktivitet hos norske leger og at denne aktiviteten har økt fra 1993 til 2010.

Ikke minst har boklesingen økt i løpet av disse årene fra 43 til 50 prosent. Tilsvarende er funnet hos andre akademikere hvor økningen er fra 33 til 43 prosent. De fant også en positiv korrelasjon mellom lesing av medisinsk litteratur og lesing av ikke-medisinsk litteratur: «De som leser mye, leser mye av begge litteraturkategorier». Gir den høye kulturelle aktiviteten bedre helse for legene?

Jeg har tidligere skrevet om forholdet mellom helse og kultur. Mye tyder på at kulturell aktivitet er helsefremmende. Ikke minst ble dette dokumentert i en artikkel fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) hvor de fant en sammenheng mellom deltakelse i kulturlivet og opplevd helse.

Dette er viktig kunnskap med global interesse. En kulturpolitiker fra Trondheim, Hilde Opoku, var i fjor sommer på besøk hos ledelsen av National Endowments of the Arts i Washington D.C. som er et viktig byrå for regjeringen innen kulturområdet. Her opplevde hun at det var stor interesse for forskningen fra HUNT.

De brukte artikkelen fra HUNT i argumentasjonen sin for offentlig satsing på kultur og også i argumentasjonen for å få på plass bedre statistikk om forholdet mellom kulturtilbud og folkehelse. Boklesing var riktignok ikke med i undersøkelsen fra Nord-Trøndelag.

Skjønnlitteratur er en viktig kilde til kunnskap om samfunnet, om hvordan liv leves og ikke minst om hva som bør endres for å skape et bedre samfunn. Mange av oss opplever at bøker gir oss kulturopplevelser som er helt på høyde med film, teater og konserter. Det finnes selvfølgelig også skjønnlitteratur som oppleves som bortkastet tid.

For en tid siden leste jeg et leserinnlegg av Arnulf Øverland. Det var sannsynligvis skrevet på midten av 1930-tallet og hadde tittelen Har diktere lov til å mene noe? I leserinnlegget var det et klart ønske om samfunnsengasjement blant dikterne : «Til alle tider har de “samfundsbevarende” makthavere fryktet forkjempere for nye ideer som pesten. Av dikterne har de krevet at de skulde avholde sig fra å delta i dagens strid, og beskjeftige sig med skjønnhet, ædle følelser, drømmerier, roser og liljer og andre grønnsaker. Til lønn for sin lydighet har de svake og feige blandt dikterne fått lov til å æte smulene fra den rike manns bord. De blir behengt med medaljer og laurbærkranser, de får nobelprisen og blir i alle deler behandlet som de kammertjenere de er.»

For Arnulf Øverland var det viktig at litteraturen var mer enn innholdsløs underholdning: «Ellers bør det være klart, at en diktning uten tendens, uten ide, er betydningsløs, og at en mann som ikke mener noe, like gjerne kunde la være å skrive bøker om det. Hvis en bok betyr noe viser det sig gjerne ved, at der opstår skrik og harme og forferdelse omkring forfatteren. Han blir gjerne stemplet som en rå og ondsinnet og umoralsk person, han blir berøvet sitt brød og nektet adgang til å uttale sig offentlig. Dette er den høieste anerkjennelse en dikter kan opnå hos sitt folk…».

Hvis boklesing bidrar til bedre helse, kunne det være interessant å vite om dette er relatert til type litteratur. Gir omdiskutert litteratur som Arnulf Øverland ønsket seg, mer eller mindre helsefremming? Dette kan du tenke på neste gang du leser en bok. Hver enkelt av oss har jo en tendens til å gradere verdien av litteraturen ut fra eget ståsted. Fra eget ståsted vurderer jeg jo god skjønnlitteratur over kriminallitteraturen og ikke minst langt over triviallitteraturen, men om det påvirker opplevd helse er noe annet.

Nylenna og Aasland benyttet i artikkelen sin en indeks for legenes kulturelle aktivitet. Denne inneholdt egenrapporterte opplysninger om lesing av ikke-medisinsk litteratur, spilling på eget instrument, deltakelse i kor eller orkester, besøk på kino, teater, opera, klassiske konserter og konserter med populærmusikk.

De fant en statistisk signifikant sammenheng mellom kulturell aktivitet utenfor jobben og økt jobbtilfredshet, økt generell tilfredshet, bedre selvvurdert helse og mindre stress på jobben.

Selv om slike studier ikke beviser en kausal sammenheng mellom kulturell aktivitet, inklusiv lesing av bøker, og opplevd helse, så tar jeg sjansen på å skrive at du gjerne kan lese bøker i sommer. Er du heldig får du også bedre helse.