Like sikkert som vi med jevne mellomrom opplever store bølger på havet, utsettes vi for nye helsebølger. Stadig vekk kan vi lese om nye trender som gjør oss friskere, slankere og mer tilfreds med livet.

Samtidig har vi aldri levd lengre. Antallet som dør av hjerte- og karsykdommer har blitt drastisk redusert de siste førti årene. Årsaken er en kombinasjon av ulike tiltak som redusert tobakksbruk og endret kosthold, men også nye medikamenter og behandlingsregimer.

Medisinsk forskning bidrar daglig til ny viten som reduserer sykelighet og dødelighet. Allikevel er det ofte mer oppmerksomhet rundt ulike behandlinger som mangler vitenskapelig dokumentasjon. Tenk bare på alle kosttilskudd som selges. De fleste bidrar nok bare til dyr avføring, mens andre kan inneholde farlige substanser.

Nå opplever vi en ny kostholdsbølge – lavkarbodiettene. Igjen lar tusenvis av nordmenn seg fascinere av kostholdsråd som oppfordrer oss til radikalt å endre matvanene våre. Med lavkarbodietter skal vi bli slanke og veldreide samtidig som vi ikke opplever sultfølelse.

Nå finnes det lite vitenskapelig dokumentasjon for at lavkarbodietter gir bedre vektnedgang enn andre dietter, men vi vet at kostomleggingen kan ha store negative konsekvenser for folkehelsen. Det å redusere mettet fett i kostholdet har vært en av hovedanbefalingene for å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer. Det er vanskelig å argumentere for at dette ikke har vært en suksess.

Nå eksperimenteres det i økt inntak av mettet fett i enkelte lavkarbodietter for angivelig å gi vektnedgang og økt velvære. Samtidig er det et stort tankekors at vi som bor i et av verdens rikeste land skal spise enda mer kjøtt, mens mange i verden sulter. Det er heller ikke klimavennlig.

Mens produksjon av ett kilo oksekjøtt gir utslipp tilsvarende 15,8 kilo CO2, gir et kilo poteter utslipp på drøyt 200 gram CO2. Hvis vi spiser kjøtt av dyr som fôres med korn i stedet for å spise kornet selv, blir nærmere 90 prosent av energien borte på veien. Vi er opptatt av at næringslivet viser samfunnsansvar, men vi bør også være villige til å vise samfunnsansvar i forhold til eget kosthold.

Hvis du ønsker å redusere vekten – det forutsetter overvekt - er det fullt mulig å gjøre det på et normalt norsk kosthold. Det betyr selvfølgelig redusert kaloriinntak (spise mindre), men det er også mulig å bidra med økt fysisk aktivitet. Det oppleves ofte som hardt arbeid å redusere vekten og få en trent kropp, men desto mer glede når du lykkes.

Du kan med god samvittighet fortsette å følge de norske kostholdsrådene og vite at de har bidratt til bedret folkehelse. Det betyr inntak av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter, fisk til middag to til tre ganger i uka, magert kjøtt og kjøttprodukter, matoljer i stedet for smør, mat med lite salt og vann som tørstedrikk i stedet for brus og sukkerholdige drikker. Glem heller ikke å bevege deg. Det er vist at lavkarbodietter ikke gir samme effekt av trening.

Lavkarbodiettbølgen vil som andre helsebølger forsvinne igjen. Vi får håpe at det skjer før vi opplever mulige negative konsekvenser med økt hjerte- og kardødelighet.