Helseforskning – et bedre navn?

Sist uke endret vi navnet på Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning til Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning.

Initiativet til å endre navnet kom fra Helse Sør-Øst. De har i lengre tid hatt en diskusjon om begrepet helsefaglig forskning. De fleste knytter begrepet helsefaglig forskning til de helsefaglige profesjonene. Ved å endre navn tydeliggjøres at forskningsaktiviteten i helsetjenesten ikke er knyttet til profesjoner, men tar utgangspunkt i vitenskapelige problemstillinger.

Det har tidligere vært vanlig å bruke betegnelsen medisinsk forskning på all forskning som har vært relatert til helse og sykdom. Dette har også vært brukt internasjonalt i navnet til eller knyttet til aktiviteten i de store forskningsrådene. Medisinsk forskning har derfor i mange tiår vært knyttet til forskere med ulik utdanningsbakgrunn og til forskningsaktivitet som like gjerne har vært samfunnsvitenskapelig som biomedisinsk forskning.

Ved Det medisinske fakultet, NTNU har vi forskere med svært ulik bakgrunn. Foruten medisinere har vi for eksempel sivilingeniører, fysioterapeuter, sykepleiere, biologer, psykologer, samfunnsøkonomer, sosiologer og fysiologer. Alle driver med medisinsk forskning.

Allikevel er det nok slik at noen opplever begrepet medisinsk forskning som knyttet til den forskningen som foregår på de medisinske fakultetene og universitetene, og at det var grunnen til at begrepet helsefaglig forskning ble tatt i bruk i tillegg. I Helseforskningsloven brukes også begrepet medisinsk og helsefaglig forskning. Helsetilsynet skriver om medisinsk og annen helsefaglig forskning på hjemmesidene sine.

I EU brukes begrepet ”health research” for forskningen som skal bedre europeernes helse, løse de globale helseutfordringene og bedre konkurranseevnen til Europas helserelaterte industri. Tilsvarende har det skjedd endringer i flere land. Finland har gått over til begrepet helseforskning, mens Danmark bruker begrepet sundhedsforskning. Sverige bruker fortsatt medisinsk forskning.

Det er derfor ingen drastisk endring vi har foretatt med å ta i bruk begrepet helseforskning. Det er et godt samlebegrep for all forskning som er knyttet mot helse og sykdom. Det er kanskje mer interessant å diskutere helsebegrepet.

Jeg har i et tidligere blogginnlegg skrevet om at definisjonen av helse trenger en revidering. Stadig flere mennesker vil leve med kroniske sykdommer og tilstander, men som ikke vil oppleve seg som syke hele tiden. Dagens definisjon fra Verden helseorganisasjon bidrar kanskje heller til sykeliggjøring av samfunnet og stimulerer til å finne nye tilstander som trenger behandling.

Helsebegrepet bør i langt større grad være knyttet til ”the ability to adapt and self manage”. Det handler om å takle og håndtere livets utfordringer og at den enkelte, som er i stand til det, må bidra aktivt for å håndtere eget liv og fremme egen helse.

Det blir spennende nå å følge hvordan navneendringen og bruken av helseforskning i stedet for medisinsk og helsefaglig forskning blir mottatt rundt om i miljøene våre. Jeg var rask til å sende ut en beskjed om navneendringen på Twitter og de to første reaksjonene var svært forskjellige – den ene lurte på om det betyr mindre medisin og den andre at det var et langt bedre begrep. Fikk vi et bedre navn for den nasjonale samarbeidsgruppen eller ble det bare kortere?