Siden sist blogg har jeg hatt en kronikk med tittelen Helsetjeneste og utdanning med felles mål. Denne kronikken var skrevet spesielt for avisene i Møre og Romsdal (Romsdal Budstikke 9.august, Sunnmørsposten 12.august, Tidens Krav 14.august), men innholdet er aktuelt langt ut over dette fylket.

Et av hovedpunktene i kronikken er behovet for å flytte mer av utdanningen ut av universitetssykehusene: «Utdanning av leger har lenge vært nært knyttet til universitetssykehusene. Vi trenger et sterkt integrert universitetssykehus som St. Olavs Hospital, men utviklingen med kortere liggetid, mer poliklinisk behandling, behov for mer samhandling og endret kompetanse, gjør at vi, for å gi studentene våre en best mulig utdanning, trenger å styrke læringsarenaene utenfor universitetssykehuset. Det vil også gi studentene en sterkere tilknytning til helsetjenesten i regionen.»

Et sterkere samarbeid med lokalsykehusene og kommunehelsetjenesten kan også bidra til flere utdanningsarenaer på tvers av profesjonene. Vi ønsker «at medisinstudentene våre lærer å samhandle med andre helsefagstudenter før de kommer ut i helsetjenesten».

Tilsvarende trenger vi å samarbeide enda tettere om forskning og innovasjon.

Jeg har i flere blogginnlegg nevnt HelseOmsorg21 – den første helhetlige strategien for forskning og innovasjon innen helse og omsorg. Det var Helse- og omsorgsdepartementet som tok initiativet til denne strategiprosessen.

HelseOmsorg21 gir mange anbefalinger om viktigheten av å styrke samarbeidet mellom blant annet helsesektoren og universitets- og høyskolesektoren (UoH) fordi det vil gi «bedre samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon i utviklingen av tjenestene».

Det står i strategien at: «de regionale helseforetakene og UoH-sektoren bør bygge opp felles forskningsadministrasjoner og -infrastruktur, og forskningsgrupper med felles ansatte og felles/nærliggende arealer for best utnyttelse av offentlige bevilgninger. Det må være en klar forventning om at de to sektorene lager kjøreregler for samhandling på regionalt og lokalt nivå. Ett eller flere universitetssykehus og universiteter bør prøve ut modeller for økonomisk og administrativt samarbeid innenfor helseforskning, utdanning og innovasjon i et integrert universitetssykehus». Dette er en sterk motivasjon for økt samarbeid.

HelseOmsorg21 påpeker også viktigheten av å inkludere kommunesektoren og nødvendigheten av et kunnskapsløft for kommunene.

Hensikten med kronikken var å signalisere at vi i tiden som kommer vil arbeide for å styrke tilstedeværelsen vår i Møre og Romsdal. «NTNU trenger ikke bare den gode helsetjenesten i Møre og Romsdal for å utdanne gode leger og andre helsearbeidere, men også kontakt og samarbeid med teknologimiljøene og næringslivet. Kunnskapsmiljøene og næringslivet i Møre og Romsdal kan i samarbeid med NTNU, ikke minst gjennom forskning og utvikling bidra til å gjøre Midt-Norge til en enda sterkere kraft for økonomisk vekst og sysselsetting i Norge».

Jeg tror at de medisinske fakultetene kan ta en lederrolle i å utvikle samarbeidsarenaene både i regionene og nasjonalt slik at vi bidrar til best mulig utdanning og forskning. Så er jeg selvfølgelig spent på om kronikken min i Møre og Romsdal kan bidra til gode forslag om hvordan vi kan utvikle samarbeidet vårt med aktørene i dette fylket. Kanskje kan dette gi ny kunnskap som også får betydning i andre fylker og regioner.