Hemmeligheten er i isen

Noen ganger hevdes det i klimadebatten at den preges av usikre prognoser og at faren for en alvorlig klimakrise er betydelig overdrevet. Selvfølgelig liker de fleste av oss data som bygger på nøyaktige målinger.

I København ligger et forskningssenter som heter ”Center for Is og Klima”. Jeg var nylig så heldig å få besøke dette senteret som har spesialisert seg på å undersøke iskjerner fra innlandsisen på Grønland. Det fascinerende er at isen kan si noe om klimaet slik det var for tusener av år siden. Kunnskap om tidligere tiders klima er viktig for å tolke de endringer vi opplever.

Det er alltid risikabelt å skrive om andre fagområder etter et kort besøk – du kan eventuelt gå inn på nettsidene til senteret og lese mer om forskningsfeltet.

Hvert år presses fjorårets snø sammen av nytt snøfall på isbreene, blir til is og blir en del av breen. Hvis du borer ut en sylinder nedover i isen, så kan du studere snøen som falt for mange år siden – du kan se det som årringer når du ser på en slik iskjerne. På Grønland er den eldste isen som er boret ut 123.000 år gammel.

Iskjernene kan gi ulike opplysninger om tidligere års klima. Forholdet mellom lette og tunge vannmolekyler i isen sier noe om temperaturen på det tidspunktet snøen falt. Hvis man måler dette forholdet ned gjennom en iskjerne, så får man en temperaturkurve gjennom årene.

Gjennom årtusener endrer klimaet seg mellom kalde og varmere perioder – istider og mellomistider. En istid varer typisk rundt 100.000 år, mens en mellomistid varer 10.000 -15.000 år. Slik sett nærmer vi oss slutten på en varm periode siden nåværende periode har vart i underkant av 12.000 år. Årsaken til disse sykliske variasjonene er sannsynligvis små endringer av jordens bane rundt sola.

I iskjernene er det også mulig å finne luftlommer som gjenspeiler sammensetningen av gassene i atmosfæren i de ulike periodene. Dette er mulig fordi snøen blir til is uten at det har vært vann. Slik kan man også studere hvordan CO2-nivået har endret seg i forhold til temperaturendringene. Det er en samvariasjon mellom temperatur- og CO2forandringer – varmere klima gir høyere CO2.

Gjennom de siste 650.000 år har aldri CO2-nivået vært over 300 ppm (parts per million). Unntaket er de siste 200 år hvor nivået har steget fra 280 til 380 ppm. Det skyldes ikke minst menneskenes bruk av fossilt brennstoff. Bekymringen er at økningen i CO2 skal ha en negativ tilbakevirkning på klimaet.

Temperaturen har falt de siste 2000 år fram til rundt år 1900. Deretter begynte en temperaturstigning som kom samtidig med den sterke industrialiseringen i det 20. århundre. Perioden 1999-2008 var rekordvarm med en temperatur 1,4 grader C høyere enn forventet ut fra avkjølingstendensen tidligere.

Derfor er det viktig å være opptatt av klimaet. Er vi i ferd med å skape et ustabilt klima som kan få alvorlige konsekvenser for menneskene på jorden? Klimaendringene er kanskje den største utfordringen menneskeheten har hatt til nå.

Du får følelsen av å se tilbake i historien når du ser en slik iskjerne. Det er nærmest en historiebok i Harry Potter-stil hvor det er mulig å få ut nøyaktige fysiske data om klimaet for titusener av år tilbake. I de indre deler av Antarktis så faller det mindre snø enn på Grønland og det gir muligheter for å studere enda eldre is. Her har de funnet is som er over 800.000 år gammel.

Jeg er svært glad for at vi har forskere som engasjerer seg i klimaendringene, men det blir ansvaret vårt å bidra til at vi tar konsekvensen av den kunnskapen som genereres. Det var utrolig spennende å høre om hemmelighetene i isen på Grønland.