På mandag og tirsdag var jeg i Dublin på konferansen «Healthy Brain – Healthy Europe». Den ble arrangert i forbindelse med det irske formannskapet i EU. Mai er også valgt som hjernens måned.

Irlands helseminister James Reilly åpnet konferansen. Hans budskap var at vi må innse at hjernene våre tåler dårlig røyking, alkohol og fedme og at vi må gjøre en felles innsats for å redusere disse risikofaktorene. Han var også stolt over den innsatsen Irland har bidratt med for å sette hjernesykdommer på den politiske agendaen i Europa.

Patrick J. Kennedy holdt det første hovedinnlegget. Han var i sin tid den yngste kongressrepresentanten i USA og ledet arbeidet med å fremme «the Mental Health Parity and Addiction Equity Act». I følge han selv skyldtes det at de erfarne representantene var redde for å bli assosiert med psykiske lidelser og stoffmisbruk. Han fortalte at slike tilstander fortsatt er stigmatiserende. Han har selv en bipolar lidelse og vært behandlet for stoffmisbruk.

Det var en sterkt engasjert Kennedy vi fikk høre. Han har vært med å etablere organisasjonen One Mind for Research som arbeider for behandling av hjernesykdommer og for å fjerne stigmatiseringen av psykiske lidelser og hjerneskader. Hans onkel John F. hadde visjonen om mennesket på månen, mens Patrick J. Kennedy var opptatt av det indre univers.

Flere andre snakket også om hvor stigmatiserende psykiske lidelser fortsatt er i Europa og det kunstige skillet mot andre hjernesykdommer.

Hjernesykdommer koster Europa minst 800 milliarder euro i året og tallet er økende. Ikke minst øker kostnadene på grunn av den aldrende befolkningen og tilstander som demens og Parkinson. Samtidig reduserer legemiddelindustrien innsatsen sin på grunn av kostnadene med å utvikle nye medikamenter. Dagens behandlingsalternativer er langt fra tilfredsstillende. Kort sagt trenger vi en felles global innsats for å bekjempe hjernesykdommer. En av tre vil rammes av hjernesykdommer i løpet av livet.

Som et svar på disse utfordringene har vi i Europa blant annet fått «The Human Brain Project» som er en satsing på hjerneforskning på nærmere en milliard euro. I USA lanserte president Obama nylig «The BRAIN Initiative» som tilsvarende kan innebære mer enn to milliarder dollar til hjerneforskning de neste ti årene.

Hjernen er noe av det mest komplekse vi kan forske på. Det er lett å skjønne kompleksiteten når vi vet at hver av oss har mer enn 100 milliarder nerveceller og hver nervecelle har i snitt 10 000 koblinger.

Brukerperspektivet var også viktig på konferansen. Presidenten i “the European Multiple Sclerosis Platform”, John Golding, holdt et personlig innlegg om egen sykdom og hva som var viktig for pasientene. Blant annet ønsker de å etablere et europeisk Multippel sklerose (MS)-register. John Golding er en tidligere internasjonal næringslivstopp som fikk diagnostisert MS i 1987. I dag bor han i Fredrikstad.

Industrien var også godt representert på møtet i Dublin. En representant for et av de store legemiddelfirmaene var opptatt av at myndighetene i Europa må sikre grunnforskningen ved universitetene. Det blir ingen løsning på utfordringene uten den nysgjerrigdrevne (bottom up) grunnforskningen mente han.

Jeg representerte European Science Foundation (ESF) på konferansen. ESF har hatt og har fortsatt mange aktiviteter innen nevrovitenskap. Det var selvfølgelig hyggelig å snakke med en irsk hjerneforsker som hadde sikret seg en solid forskerkarriere etter doktorgraden på grunn av en periode med midler fra ESF.

Jeg tror de fleste mente at «Healthy Brain – Healthy Europe» konferansen var vellykket. Det er viktig i blant å samle forskere, interesseorganisasjoner, helsepersonell, politikere, industri og byråkrater til felles diskusjoner om store helseutfordringer. Det var selvfølgelig også interessant for meg å være til stede siden vi har mange hjerneforskere ved fakultetet vårt. Uten en ekstra innsats på hjerneforskning, kan det bli vanskelig å opprettholde en bærekraftig helsetjeneste i fortsettelsen.

PS. Jeg klarte ikke helt å la være å tenke på at vi har bygd nordens mest moderne universitetssykehus i Trondheim, men vi har ikke inkludert psykiatrien. Slik bidrar vi til å opprettholde et unaturlig og stigmatiserende skille mellom somatiske og psykiske lidelser.